Mangelfulle domsgrunner - saksbehandlingsfeil
Straffeloven § 229 andre straffalternativ, jf. §§ 232 og 230
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jarle Golten Smørdal) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Øie, Stabel, Flock, Rieber-Mohn og Gussgard
A var blant annet tiltalt for overtredelse av straffeloven § 229 andre straffalternativ, jf. §§ 232 og 230 overfor naboen B. Han ble i tingretten dømt for forholdet, men krenkelsen ble nedsubsumert til § 228 første ledd, jf. andre ledd andre straffalternativ, jf. §§ 232 og 230. A anket til lagmannsretten over straffutmålingen. Lagmannsretten oppfattet det slik at anken også gjaldt skyldspørsmålet. Uten ankeforhandling opphevet den tingrettens dom under henvisning til straffeprosessloven § 343 andre ledd nr. 8.
Tingrettens flertall hadde kommet til at A mente å slå samboeren C, og ikke B, som hadde kommet imellom da A skulle slå C. Flertallet fant det ikke bevist at A holdt skaden om han pådro B for sikker eller overveiende sannsynlig. Han hadde derfor ikke utvist forsett mht. skaden. Høyesterett opphevet lagmannsrettens kjennelse. Retten fant at anken til lagmannsretten bare gjaldt straffutmålingen, og at domsgrunnene var tilstrekkelige til å prøve anken. Uttalt at tingretten i en sak som denne ikke hadde grunn til å vurdere dolus eventualis. Den hadde heller ikke foranledning til å gå inn på spørsmålet om feiltreff, jf. Rt. 2000 side 970.