Datakriminalitet - tolkingen av skadeverksbestemmelsen
Straffeloven § 12 første ledd nr. 1 sammenholdt med § 145 annetledd og § 393, samt om tolkingen av skadeverksbestemmelsen, jf, § 291, jf. § 292
I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Erik Moestue) mot A og B (advokat Odd Rune Torstrup og advokat Inger Marie Sunde), II. A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndi
Bruzelius, Lund, Coward, Støle og Schei
A og B ble av tingretten funnet skyldige i å ha trengt inn i henholdsvis 235 og 202 datamaskiner, som med ett unntak for hver av dem, befant seg i utlandet. De ble begge dømt for overtredelse av straffeloven § 145 annet ledd (A for to overtredelser) og § 291 jf. § 292. A ble i tillegg funnet skyldig i én overtredelse av § 393 og B én overtredelse av § 132. Straffen ble satt til samfunnsstraff i henholdsvis 148 og 90 timer.
Begge anket til lagmannsretten. Ankeprøvingen var begrenset - og gjaldt dels at A og B ikke kunne domfelles for overtredelse av straffeloven § 145 annet ledd fordi den straffbare handlingen ikke kunne anses forøvet i riket, jf. straffeloven § 12 første ledd nr. 1, og dels lovanvendelsen vedrørende domfellelsen for grovt skadeverk. Lagmannsretten frifant begge for skadeverk, men forkastet anken over straffeloven § 145 annet ledd, jf. § 12 første ledd nr. 1. Straffen ble satt til betinget fengsel i henholdsvis 60 og 30 dager. Økokrim anket til Høyesterett over blant annet frifinnelsen, mens de tiltalte anket over lovanvendelsen vedrørende § 145 annet ledd, jf. § 12 første ledd nr. 1. Høyesterett kom til at lagmannsrettens lovanvendelse var riktig når handlingen måtte anses som begått i riket. Uttalt at det utslagsgivende må være at alle nødvendige handlinger for å bryte beskyttelsen fant sted i Norge. De tiltaltes anker ble etter dette forkastet. Høyesterett kom imidlertid til at lagmannsrettens frifinnelse for overtredelse av straffeloven § 291 jf. § 292 bygget på feil lovanvendelse. Det ble vist til at det i lovforarbeider nå i snart 20 år er uttalt at straffelovens bestemmelser om skadeverk kan få anvendelse på uberettiget endring eller sletting av elektronisk lagrete data, jf. NOU 1985: 31 og at tolkingen der bygget på Rt. 1930 side 1005, hvor det ble gitt uttrykk for et funksjonelt syn på skadeverksbestemmelsen. Videre uttalt at anvendelse av bestemmelsen på de situasjoner som saken gjaldt, var uproblematisk i forhold til de krav til lovbestemt straffehjemmel som følger av Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7. Aktors påstand om at Høyesterett skulle avsi ny dom ble ikke tatt til følge. Forsvarerne motsatte seg det, og Høyesterett hadde for få opplysninger om virkningene for fornærmede av skadeverket, noe som ville være av betydning for utmålingen av straff. Frifinnelsene ble etter dette opphevet med hovedforhandling, og lagmannsrettens straffutmåling ble stående.