Opplesning av politiforklaringer

11.11.2004, HR-2004-01885-A, (sak nr. 2004/1279), straffesak, anke
EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d
A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Gert Johan Kjelby)

Gussgard, Oftedal Broch, Stabel, Flock og Gjølstad

Domfelte var tiltalt for å ha skadet sin bror. Broren og faren møtte som vitner i tingretten, men gjorde bruk av sin rett etter straffeprosessloven § 122 til å nekte å forklare seg. Broren forlot stedet før det ble spørsmål om å lese opp politiforklaringen hans. Farens forklaring ble lest opp, og det ble gitt anledning til å stille spørsmål til ham. Også brorens politiforklaring ble lest opp.

I anke over saksbehandlingen gjorde domfelte gjeldende at tingretten i strid med EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d, jf. nr. 1 hadde tillatt opplesning av farens og brorens forklaringer. Etter tiltaltes syn kunne ikke avgjørelsen i Rt. 2003 side 1808 få betydning når vitnet som nærstående til tiltalte ikke hadde forklaringsplikt, og etter straffeprosessloven § 126 annet og tredje ledd heller ikke hadde plikt til å møte i retten. Saken i Rt. 2003 side 1808 gjaldt et vitne som nektet å forklare seg i henhold til den begrensete adgang til å nekte forklaring som § 123 gir. I Rt. 2003 side 1808 ble det lagt til grunn at EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d normalt er oppfylt dersom tiltalte eller hans forsvarer har fått tilstrekkelig anledning til å stille spørsmål til vitnet, uten at det er et vilkår at vitnet svarer. I likhet med lagmannsretten fant Høyesterett at det ikke kunne være avgjørende at faren og broren i henhold til § 122 helt kunne nekte å forklare seg, og at det ikke var grunnlag for å hevde at tiltalte ikke hadde fått en rettferdig rettergang når vitneforklaringene ble lest opp, jf. EMK artikkel 6 nr. 1. Når det gjaldt innkallingsreglene i straffeprosessloven § 126 annet og tredje ledd, ble det tilføyd at disse måtte fortolkes i relasjon til EMK, og på bakgrunn av de retningslinjer for opplesning av blant annet politiforklaringer som EMD har trukket opp. Høyesterett fant at grunnlaget for å ha slike regler, var bortfalt. Når de heller ikke hadde vært tatt i bruk i praksis, måtte de i dag kunne anses som "foreldet" - ikke lenger gjeldende rett.

Les avgjørelsen i sin helhet