Innsyn under etterforskning - kommunikasjonskontroll.

Oftedal Broch, Utgård, Bruzelius, Mitsem og Lund

Etter straffeprosessloven § 242 har siktede krav på innsyn i straffesakens dokumenter, med unntak som bestemmelsen nærmere angir. Siktede begjærte innsyn i dokumenter fra kommunikasjonskontroll, som han mente var foretatt i saken. Påtalemyndigheten nektet å opplyse om det var foretatt kommunikasjonskontroll, og anførte at innsynsretten etter § 242 uansett ikke gjaldt så lenge slike opplysninger ikke var brukt under etterforskningen. De var da ikke del av saken, og undergitt taushetsplikt etter straffeprosessloven § 216 i.

Tingretten og lagmannsretten ga påtalemyndigheten medhold. Det samme gjorde Høyesteretts flertall (tre dommere). Sammenhengen i regelverket og reelle hensyn talte for at opplysninger fra kommunikasjonskontroll, som politi og påtalemyndighet ikke har brukt i etterforskningen, bør anses som interne og være undergitt taushetsplikt etter § 216 i. Innsynsrett etter § 242 kommer først til anvendelse når opplysningene fra kommunikasjonskontroll gjøres til del av straffesaken, enten ved at siktede konfronteres med dem, ved at påtalemyndigheten dokumentfører dem i straffesaken eller ved at de benyttes i rettsmøte. Mindretalet (to dommarar) kom til at kjæremålet måtte føre fram. Det vart vist til ordlyden i § 242. Etter denne er det eit særskilt unntak for innsynsretten i dokument frå kommunikasjonskontroll dersom tilgang kan skade etterforskinga i andre saker. Ut over det gjeld dei vanlege reglane om dokumentinnsyn. Mindretalet fann støtte i lovførearbeida for at det berre var på det eine punktet - omsynet til etterforskinga i andre saker - at dokument frå kommunikasjonskontroll skulle stå i ei særstilling. Mindretalet la også vekt på at det må vere høve til å få prøvd spørsmålet om dokumentinnsyn for domstolane.

Les avgjørelsen i sin helhet