Slo sosialsjef - kravet til forsett i forhold til straffeloven

Stang Lund, Rieber-Mohn, Støle, Stabel, Aasland

A ble tiltalt for overtredelse av straffeloven § 127 første ledd første straffalternativ ved at han i februar 2002 på et sosial- og barnevernssenter tildelte sosialsjefen et slag på kinnet mens hun informerte ham om saksbehandlingen i forhold til sosiale ytelser. Han ble domfelt i tingretten til en straff av ubetinget fengsel i 21 dager. Lagmannsretten kom til at det ikke var bevist at A hadde utvist forsett for å hindre sosialsjefen i utøvelsen av en tjenestehandling, eller at slaget var ment som et forsøk på å oppnå utbetaling av støtte. Derimot fant lagmannsretten ham skyldig i overtredelse av straffeloven § 326 første ledd nr. 2 og satte straffen til betinget fengsel i 14 dager.

Påtalemyndigheten anket lagmannsrettens lovanvendelse til Høyesterett, som opphevde lagmannsrettens dom med hovedforhandling. Lagmannsretten hadde ikke gjort nærmere rede for hvilke sider ved gjerningsinnholdet i § 127 første ledd retten hadde kommet til at tiltalte ikke var seg bevisst da han slo. Dersom retten hadde ment at domfelte ikke var klar over at sosialsjefen var en offentlig tjenestemann som var i ferd med å utføre en tjenestehandling, talte mye for at dette i tilfelle skulle vært bedømt som en rettsvillfarelse, som ikke utelukker forsett. Hadde retten derimot ment at domfelte til tross for slik kunnskap ikke har vært seg bevisst at han hindret sosialsjefen i utførelse av en tjenestehandling, var dette så vidt vanskelig å forstå at det i det minste måtte kreves en nærmere begrunnelse. Avgjørelsene i Rt. 1986 side 393 og Rt. 1987 side 844 er eksempler på at forsett i en slik situasjon må anses for å omfatte vilkårene for straffbarhet i § 127 selv om volden er en følge av aggresjon eller en impulshandling.

Les hele avgjørelsen