Publisering av fotografier av domfelte på vei ut av rettslokalet

Stabel, Coward, Flock, Bruzelius og Gjølstad

Spørsmål om redaktørene i Dagbladet og Aftenposten kunne straffes for uten hennes samtykke å ha offentliggjort fotografier av Veronica Orderud på vei ut av rettslokalet etter domfellelsen i Nes herredsrett 22. juni 2001.

To bilder av en gråtende Veronica Orderud på vei ut til en sivil politibil ble offentliggjort, i Dagbladet 22. og 23. juni 2001 og ett i Aftenposten 23. juni 2001. Det ble utferdiget forelegg mot redaktør A og redaktør B, samt de fotojournalistene som hadde tatt bildene, for overtredelse av domstolloven § 198 tredje ledd jf. § 131 a. Samtlige nektet å vedta foreleggene, og saken ble bragt inn for Nedre Romerike tingrett, som frifant samtlige. Riksadvokaten anket frifinnelsen av de to redaktørene direkte til Høyesterett, som kom til at redaktørene måtte domfelles. Løsningen etter tradisjonell norsk rett er klar: Domstolloven § 131 a første ledd annet punktum forbyr fotografering av siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet, og åpner ikke for andre unntak enn samtykke fra den siktede eller domfelte selv. Den dekker også Veronica Orderud på vei ut av rettslokalet og inn i en ventende sivil politibil. At hun straks etter domfellelsen var pågrepet, skapte ikke noen annen situasjon. Bestemmelsen om ytringsfrihet i EMK artikkel 10 medførte ikke noe annet resultat. I Rt. 2003 side 593 (Valebrokk-kjennelsen) la Høyesterett til grunn at fotograferingsforbudet ikke vil gjelde "hvor helt særegne hensyn tilsier at det må være adgang til å fotografere og offentliggjøre bilder". Slike helt særegne hensyn ble ikke funnet å være til stede. Avvisningsavgjørelsen fra EMD 6. mai 2003 i saken P4 Radio mot Norge, som nettopp gjaldt Orderudsaken, viser at statene har en vid skjønnsmargin når det gjelder "fair administration of justice". Høyesterett viste til at fotograferingsforbudet ikke bare skal verne mot identifisering og mot å bli avbildet i situasjoner med redusert selvkontroll, men også skal sikre en tillitvekkende og hensynsfull prosessordning. Hensynet til domstolenes verdighet og anseelse er også viktig. Orderudsaken var gruoppvekkende og gjenstand for enorm interesse, og Veronica Orderuds identitet var i høy grad allerede kjent. Hun var likevel i kjerneområdet av hva forbudet skal beskytte, og Høyesterett fant ikke at det forelå andre momenter som skulle gi pressen rett til å ta bildene og offentligheten krav på å få se dem. A og B fikk begge en bot på 10 000 kroner, subisidiært fengselsstraff i 15 dager. Veronica Orderud hadde krevet oppreisning, men Høyesterett fant ikke tilstrekkelig grunn til å tilkjenne det.

Les avgjørelsen i sin helhet