Bøtestraff for overtredelse av ligningsloven - samt 30 % tilleggsavgift - EMK

Støle, Skoghøy, Matningsdal, Oftedal Broch, Coward

Saken hadde sin bakgrunn i Høyesteretts plenumsavgjørelser 3. mai 2002, og gjaldt spørsmålet om det ved fastsettelse av bøtestraff for overtredelse av ligningsloven var anledning til å inkorporere i boten et beløp tilsvarende 30 % tilleggsavgift. A leverte ikke pliktig selvangivelse for inntektsåret 2001 innen fastsatt frist. Tilsvarende unnlatelse forelå for en rekke tidligere inntektsår. Hans inntekt for 2001 ble fastsatt ved skjønn. Ligningskontoret inngav politianmeldelse, og A ble ved forelegg ilagt en bot til statskassen på kr 81 000, subsidiært 20 dagers fengsel.

Det ble tatt utgangspunkt i opplysninger fra ligningskontoret om at 30 % av den skjønnsfastsatte samlede inntekt utgjorde ca. kr 66 000. Til dette beløpet ble lagt kr 15 000 i henhold til interne, veiledende retningslinjer for straffutmåling. Forelegget ble ikke vedtatt. Tingretten fastsatte straffen til en bot på kr 15 000, subsidiært 15 dagers fengsel. Tingretten la til grunn at det var truffet et bevisst valg om å følge et strafferettslig spor, og at det da ikke var anledning til å inkorporere tilleggsavgift ved fastsettelsen av boten. Høyesteretts kjæremålsutvalg ga samtykke til at påtalemyndighetens anke kunne bringes direkte inn for Høyesterett. Høyesterett kom til at anken måtte tas til følge, og fastsatte boten til kr 80 000 i samsvar med aktors påstand. Flertallet, fire dommere, viste til at rettferdsbetraktninger og hensynet til den alminnelige lovlydighet tilsa at mer alvorlige overtredelser av ligningsloven møtes med en samlet sett strengere reaksjon enn de mindre alvorlige. En opprettholdelse av det tidligere bøtenivået, som var den løsning tingretten hadde valgt, ville gi dårlig harmoni i de strafferettslige sanksjonsregler overfor denne type lovovertredelser. Inkorporering av ordinær tilleggsskatt i bøtestraffen innebar økonomisk sett ikke en strengere reaksjon i forhold til den tidligere ordning med et dobbeltsporet system. Det er tale om typiske masseovertredelser, og omleggingen måtte generelt anses forsvarlig i en overgangsperiode inntil lovgiver har etablert en varig ordning. Måten fastsettelsen skjer på, innebærer at bøtestraffen vil stå i forhold til skattyters inntekt, og det er adgang til å justere for individuelle forhold innenfor rammen av straffeloven § 27. Uttalelser om muligheten for - som et alternativ - å ta med tilleggsskatt som et borgerlig rettskrav i straffesak for domstolene, med bibehold av tidligere bøtenivå. Tre av dommerne som utgjorde flertallet, viste til at dette alternativet bød på flere problemer innenfor dagens regelverk. Spørsmål om personell vedtakskompetanse i forholdet mellom ligningsforvaltning og domstolene ville måtte vurderes nærmere av lovgiver som ledd i oppfølgningen av innstillinger fra Tilleggsskatteutvalget og Sanksjonsutvalget. Én dommer hadde en særbemerkning om at gjeldende ligningslov avskjærer den mulighet at tilleggsskatt kan pådømmes som borgerlig rettskrav under straffesaken, og pekte på at lovgiver ved eventuelt valg av slik fremtidig ordning ville kunne gi særskilt hjemmel utenfor straffeprosessloven § 3 for å avgjøre tilleggsskatten sammen med straffesaken. Mindretallet kom til at det ville være i strid med tilbakevirkningsforbudene i Grunnloven § 97 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 7 om den reaksjon som ut fra reaksjonspraksis på gjerningstidspunktet ville ha blitt ilagt som tilleggsskatt, ble konvertert til bot. I tilfeller hvor brudd på ligningsloven bare sanksjoneres med bot, må denne kunne settes noe høyere enn det den tidligere ble satt til i tilfeller hvor det både ble ilagt bot og tilleggsskatt, og mindretallet stemte for at boten ble satt til kr 25 000.

Les avgjørelsen i sin helhet