Langvarig familievold - straffutmåling
straffeloven § 228, jf. § 232 mv.
A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Bjørn Feyling)
Coward, Utgård, Stang Lund, Tjomsland, Gjølstad
Den domfelte var funnet skyldig i fra 1995 til 2000 gjentatte ganger å ha slått konen i hodet med flat og knyttet hånd, dyttet og sparket henne. Dette ble bedømt som en fortsatt legemsfornærmelse med betydelig psykisk skade til følge, foretatt under særdeles skjerpende omstendigheter - både fordi handlingene skjedde overfor en forsvarsløs person, og fordi en slik vedvarende voldsanvendelse må sees som mishandling. I tillegg var han dømt for en enkeltstående episode med vold og drapstrusler overfor konen og for to legemskrenkelser av en datter.
Tingretten og lagmannsretten satte straffen til fengsel i ett år og seks måneder. Høyesterett satte straffen til fengsel i to år og tre måneder. Både den domfelte og påtalemyndigheten anket til Høyesterett. Påtalemyndighetens anke over straffutmålingen førte frem. Høyesterett uttalte at straffen i større grad enn etter lagmannsrettens dom burde avspeile den frykten for vold som konen og barna hadde levd under i årevis, og med den risikoen for skade på lang sikt som en slik livssituasjon innebærer. Høyesterett mente at en straff av fengsel i to år og seks måneder i utgangspunktet ville være riktig for disse straffbare forholdene, men reduserte straffen til fengsel i to år og tre måneder på grunn av et langt tidsforløp, blant annet tok det over ett år fra tiltale til dom i tingretten.