Straffriende samtykke til innsprøyting av amfetamin.

Lund, Matningsdal, Mitsem, Rieber-Mohn og Schei

Saken gjaldt spørsmålet om en 15-åring hadde gitt straffriende samtykke til legemsfornærmelser i form av innsprøyting av amfetamin i blodårene, jf. straffeloven § 235. En 15 år gammel pike, som hadde brukt hasj et halvt års tid, oppsøkte et rusmiljø der hun, etter å ha drukket noen amfetaminrester oppløst i vann, kom i kontakt med en narkoman kvinne som inviterte henne hjem. Den unge piken ga kvinnen penger for å kjøpe amfetamin, og etter advarsel fra kvinnen om farene ved amfetaminbruk, og gjentatte anmodninger fra piken, satte kvinnen en sprøyte med en liten dose amfetamin på henne. Noen måneder senere, da piken hadde tatt amfetaminsprøyter ca. 20 ganger, fikk hun to sprøyter amfetamin av en mann som hun hadde avtalt møte med.

Tingretten og lagmannsretten fant at piken hadde gitt straffriende samtykke. Høyesterett fant at lagmannsretten hadde tolket § 235 korrekt når utgangspunkt var tatt i at vilkåret for straffrihet etter straffeloven § 235 er at vedkommende skjønner rekkevidden av handlingen og kan vurdere konsekvensene, og at inngrepets art og omfang har stor betydning ved vurderingen. Det samme gjelder vedkommendes alder. Paragraf 235 kan ikke forstås slik at 15-åringer bare kan samtykke i legemsfornærmelser hvis det foreligger aktverdig grunn. Hensynene til beskyttelse av mindreårige mot å bli gitt narkotika ivaretas fullt ut av narkotikalovgivningen. I forhold til narkotikalovbruddene trådte legemsfornærmelsen i bakgrunnen. Det spilte ingen rolle for bedømmelsen av samtykket at sprøytene her var satt av tilårskomne personer. Det var heller ingen feil ved lagmannsrettens konkrete lovanvendelse: Retten hadde lagt til grunn at piken, med den erfaring og kjennskap til stoff som hun hadde, godt forsto hva hun gjorde og hva hun bega seg inn på.

Les avgjørelsen i sin helhet