Opplesing av politiforklaring i retten - saksbehandlingsfeil

Tjomsland, Støle, Rieber-Mohn, Gjølstad og Aasland

Saken gjaldt spørsmålet om det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten i en større narkotikasak tillot opplesning av politiforklaringene til en av de tiltalte i saken , som - for lagmannsretten - benyttet seg av sin rett til å nekte å avgi forklaring.

Lagmannsretten hadde forent behandlingen av fullstendige anker fra tre domfelte i en større narkotikasak med straffutmålingsanken fra en fjerde domfelt i samme sak. Sistnevnte nektet å avgi forklaring under hovedforhandlingen for lagmannsretten. Påtalemyndigheten begjærte hans politiforklaringer opplest, og fikk - under protest fra en av de domfeltes forsvarere - medhold i dette. De to tiltalte som ble domfelt i lagmannsretten, gjorde i anke til Høyesterett gjeldende at det var en saksbehandlingsfeil at forklaringene ble tillatt opplest. Den tredje tiltalte - som ønsket forklaringen opplest - ble frifunnet i lagmannsretten. Høyesterett uttalte at opplesningsadgangen når det gjelder en medtiltalts forklaring, beror på tilsvarende betraktninger som for vitner, jf. EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 d. Lagmannsretten hadde ikke foretatt den bredere vurdering som bestemmelsene i EMK legger opp til. Høyesterett hadde imidlertid full kompetanse til å prøve lagmannsrettens saksbehandling. På tross av øvrige sentrale bevis i saken, mente Høyesterett at det var "en reell mulighet" for at opplesningen av den medtiltaltes politiforklaringer har hatt "utslagsgivende betydning i den samlete bevisbedømmelse", jf. Rt. 2001 side 29. I slike tilfeller vil opplesning regelmessig måtte avskjæres med mindre tiltalte har hatt anledning til å stille spørsmål til vitnet. Det har imidlertid i praksis vært ansett tilstrekkelig at tiltalte har hatt en formell adgang til å utspørre vitnet, selv om vedkommende for eksempel har påberopt seg sin rett til å nekte å avgi forklaring, jf. nærmere kjennelsen av Høyesterett 19. desember 2003 (sak nr. 2003/1098) med henvisninger til avgjørelser av EMD. Det fremgår av avgjørelsen i Rt. 1994 side 1324 at en formell adgang til å utspørre en medtiltalt, som under hovedforhandlingen nekter å avgi forklaring, ikke alltid vil være tilstrekkelig. Det må blant annet legges vekt på om det er praktisk mulig å føre beviset på annen måte. Høyesterett fant at saksbehandlingen måtte anses å tilfredsstille de krav til forsvarlig og rettferdig rettergang som er stilt i EMK artikkel 6, selv om politiforklaringene ble tillatt opplest uten at utsettelse av hovedforhandlingen - i forhold til en eller flere av de tiltalte - først ble forsøkt.

Les avgjørelsen i sin helhet