Legemsbeskadigelse - straffutmåling
15.09.2004, HR-2004-01532-A, (sak nr. 2004/956), straffesak, anke
straffeloven § 229 annet str.alt.
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Pål K. Lønseth) mot A (advokat Arne Meltvedt)
straffeloven § 229 annet str.alt.
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Pål K. Lønseth) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Støle, Stabel, Rieber-Mohn, Bruzelius, Tjomsland
A var dømt for å ha tildelt fornærmede flere slag i ansiktet, slik at denne ble påført brudd på underkjeven, feilstilt bitt og nedsatt følelse i underleppen. Fornærmede ble sykmeldt i fem uker som følge av skaden. Den direkte foranledning var at A og ektefelle fant fornærmede, som var 27 år gammel, og sin datter på 16 år, sovende nakne i samme seng i kjellerleiligheten i familiens hus.
Domfelte var i tingretten idømt en straff av fengsel i fem måneder, som i sin helhet ble gjort betinget. Etter anke fra påtalemyndigheten ble straffen av lagmannsretten satt til 150 timers samfunnsstraff, subsidiært fem måneders fengsel. Påtalemyndighetens videre anke over straffutmålingen ble under dissens ikke tatt til følge. I Høyesterett kom et flertall på fire dommere til at straffen burde settes til betinget fengsel i 7 måneder. Flertallet fant det klart at straffeloven § 232 ikke kom til anvendelse, og det forelå særegne formildende omstendigheter. As familie hadde over tid slitt med sønnens narkotikamisbruk og annen kriminalitet. Fornærmede var en venn av sønnen og hadde tilsvarende problemer. I et forsøk på å rehabilitere dem begge hadde A skaffet dem bolig i eget hus og arbeid i egen bedrift. Han opplevde det som passerte som et grovt tillitsbrudd fra fornærmede, som hadde lovet å holde avstand til domfeltes døtre på 15 og 16 år. Hans tap av besinnelse måtte ses på bakgrunn av at sønnen og fornærmede var i ferd med på ny å oppsøke narkotikamiljøet, og at dette skapte frykt hos domfelte for at også datteren nå var i ferd med å bli en del av fornærmedes miljø. Flertallet mente at preventive hensyn ikke tilsa dom på samfunnsstraff og satte straffen til betinget fengsel i sju måneder En dommer stemte for at anken skulle tas til følge. Forholdet lå nær grensen for anvendelse av straffeloven § 232, og foranledningen til domfeltes handlinger var tilstrekkelig ivaretatt ved påtalemyndighetens påstand på 120 dagers ubetinget fengsel.
A var dømt for å ha tildelt fornærmede flere slag i ansiktet, slik at denne ble påført brudd på underkjeven, feilstilt bitt og nedsatt følelse i underleppen. Fornærmede ble sykmeldt i fem uker som følge av skaden. Den direkte foranledning var at A og ektefelle fant fornærmede, som var 27 år gammel, og sin datter på 16 år, sovende nakne i samme seng i kjellerleiligheten i familiens hus.
Domfelte var i tingretten idømt en straff av fengsel i fem måneder, som i sin helhet ble gjort betinget. Etter anke fra påtalemyndigheten ble straffen av lagmannsretten satt til 150 timers samfunnsstraff, subsidiært fem måneders fengsel. Påtalemyndighetens videre anke over straffutmålingen ble under dissens ikke tatt til følge. I Høyesterett kom et flertall på fire dommere til at straffen burde settes til betinget fengsel i 7 måneder. Flertallet fant det klart at straffeloven § 232 ikke kom til anvendelse, og det forelå særegne formildende omstendigheter. As familie hadde over tid slitt med sønnens narkotikamisbruk og annen kriminalitet. Fornærmede var en venn av sønnen og hadde tilsvarende problemer. I et forsøk på å rehabilitere dem begge hadde A skaffet dem bolig i eget hus og arbeid i egen bedrift. Han opplevde det som passerte som et grovt tillitsbrudd fra fornærmede, som hadde lovet å holde avstand til domfeltes døtre på 15 og 16 år. Hans tap av besinnelse måtte ses på bakgrunn av at sønnen og fornærmede var i ferd med på ny å oppsøke narkotikamiljøet, og at dette skapte frykt hos domfelte for at også datteren nå var i ferd med å bli en del av fornærmedes miljø. Flertallet mente at preventive hensyn ikke tilsa dom på samfunnsstraff og satte straffen til betinget fengsel i sju måneder En dommer stemte for at anken skulle tas til følge. Forholdet lå nær grensen for anvendelse av straffeloven § 232, og foranledningen til domfeltes handlinger var tilstrekkelig ivaretatt ved påtalemyndighetens påstand på 120 dagers ubetinget fengsel.