Patentloven

Dolva, Coward, Utgård, Skoghøy og Schei

Hovedspørsmålet i saken for Høyesterett var om retten i sak om midlertidig forføyning prejudisielt kan ta stilling til gyldigheten av et patent.

Vestdavit AS mente at Hydramarine AS markedsførte daviter som var i strid med Vestdavits patent, og begjærte midlertidig forføyning for å stoppe dette. Det oppstod tvist om retten ved behandlingen av saken om midlertidig forføyning kunne ta prejudisiell stilling til Hydramarines anførsel om at Vestdavits patent var ugyldig, jf. patentloven § 61 om at: "I sivile saker om patentinngrep kan frifinnelse ikke bygges på at patentet er ugyldig" uten at det først er avsagt dom for patentets ugyldighet. Tingretten og lagmannsretten la til grunn at § 61 ikke var til hinder for at patentets gyldighet ble prøvet i sak om midlertidig forføyning. Høyesterett, som behandlet Vestdavits videre kjæremål i avdeling, var under dissens enig i det. Flertallet - fire dommere - viste til at selv om § 61 tolket utelukkende ut fra sin ordlyd, kunne sies å trekke i retning av at forbudet mot prøving av patenters gyldighet også får anvendelse i sak om midlertidig forføyning, er ordlyden ikke klar - den kan også omfatte bare inngrepssaker i ordets vanlige betydning. Forarbeidene gir ikke holdepunkter for at det er tilsiktet at § 61 skal få anvendelse også i saker om midlertidig forføyning, og reelle grunner taler med tyngde for at et krav om mildertidig forføyning kan møtes med den innsigelse at patentet er ugyldig. Mindretallet (dommer Coward) la til grunn at det kan anføres vektige reelle argumenter for og mot begge løsninger, og la utslagsgivende vekt på bestemmelsens ordlyd. Høyesterett opphevet imidlertid enstemmig lagmannsrettens kjennelse på grunn av mangelfulle kjennelsesgrunner, jf. tvistemålsloven § 384 annet ledd nr. 5.

Les avgjørelsen i sin helhet