Tinglysingsavgjørelse. Spørsmål om delingsforbud hindrer tinglysing av utskilt parsell.

01.06.2004, HR-2004-00960-A, (sak nr. 2003/1267), sivil sak, kjæremål
Tinglysingsloven § 13
A (Advokat Helge A. Tryti) mot B, C og D (advokat Are Herrem)

Lund, Mitsem, Rieber-Mohn, Stabel og Schei

Gnr. 38 bnr. 216 i Bærum kommune ble utskilt fra gnr. 38 bnr. 1 i 1925. Som på andre eiendommer utskilt fra bnr. 1 ble et delingsforbud tinglyst som heftelse på eiendommen. I desember 2002 ble det holdt kart- og delingsforretning over en parsell av bnr. 216. Målebrevet ble tinglyst, og det ble opprettet nytt grunnboksblad. Naboen A påkjærte tinglysingsavgjørelsen og gjorde gjeldende at delingsforbudet var til hinder for tinglysingen. Borgarting lagmannsrett stadfestet tingrettens avgjørelse. A påkjærte til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det ble besluttet at saken skulle avgjøres av Høyesterett, etter partsforhandling som i ankesaker.

Høyesteretts flertall (fire dommere) viste til at hvis eieren forføyer over en eiendom i strid med tinglyste innskrenkninger i grunnbokshjemmelen, skal dokumentet nektes tinglyst, jf. tinglysingsloven § 13. Dette kan sees som utslag av en regel om at registerføreren skal kontrollere om en rettsstiftelse er åpenbart urettmessig. Situasjonen for svært mange strøkservitutter er at tiden har løpt fra dem. Gjennomgående vil en delingsforretning i strid med en gammel strøkservitutt som dette derfor ikke være åpenbart urettmessig. Fra 1990/91 (i forbindelse med overgangen til elektronisk grunnbok) har slike servitutter heller ikke blitt håndhevet av tinglysingsmyndighetene. Lagmannsretten hadde funnet det "sannsynlig" at delingsforbudet i utviklingens medfør var falt bort. Dette betyr at delingsforretningen ikke var åpenbart urettmessig, og tinglysing kunne derfor ikke nektes. Det forelå dermed ingen feil av betydning ved lagmannsrettens lovtolking eller saksbehandling, og kjæremålet måtte forkastes. Mindretallet fant at kjæremålet måtte føre frem. Etter mindretallets syn kunne det ikke være tilstrekkelig at det er "sannsynlig" at et tinglyst delingsforbud i utviklingens medfør var falt bort. Tinglysing i strid med forbudet måtte forutsette at dette fremsto som klart.

Les avgjørelsen i sin helhet