Brudd på bestemmelse om samfunnsstraff

Rieber-Mohn, Støle, Utgård, Gussgard, Aasland

Saken gjaldt spørsmålet om retten, ved brudd på bestemmelser som ledd i en samfunnsstraff, kan gjøre den subsidiære fengselsstraffen om til en delvis betinget straff, jf. straffelovens § 28 b første ledd. A var dømt til 120 timer samfunnsstraff, subsidiært 120 dagers fengselsstraff, på vilkår av at han overholdt kriminalomsorgens bestemmelser om oppholdssted m.m. Domfelte unnlot å møte opp hos kriminalomsorgen, også etter at innskjerpingssamtale hadde funnet sted, jf. straffegjennomføringslovens § 58 første ledd. Tingretten bestemte da fullbyrdelse av den subsidiære fengselsstraffen, slik at 60 dager ble gjort betinget med to års prøvetid.

Kjennelsen ble påkjært av kriminalomsorgen, som mente at loven var feil anvendt ved at den subsidiære fengselsstraffen var delt i en betinget og i en ubetinget del i et tilfelle som det foreliggende, der samfunnsstraffen var idømt som alternativ til en ubetinget fengselsstraff. Lagmannsretten opphevet tingrettens kjennelse. Straffelovens § 28 b første ledd kunne ikke forstås slik tingretten hadde gjort. Lagmannsretten mente at retten må velge mellom alternativene hel eller delvis fullbyrdelse av den subsidiære fengselsstraff, og det var ikke adgang til å dele den subsidiære straffen i en betinget og en ubetinget del. Dette må gjelde uavhengig av om samfunnsstraffen opprinnelig var alternativ til en betinget eller ubetinget fengselsstraff. Høyesterett, som hadde begrenset kompetanse, var enig i lagmannsrettens forståelse av straffelovens § 28 første ledd. Både ordlyden og forarbeider og en sammenlikning med den tidligere samfunnstjeneste og reglene om betinget dom, talte for dette resultat. Kjæremålet ble derfor forkastet.

Les avgjørelsen i sin helhet