Spørsmål om tilgjengeliggjøring av musikkverk på Internett
Åndsverkloven § 55
TONO mfl. (advokat Harald Bjelke sr.), EMI Norsk AS mfl. (advokat Arne Ringnes) mot A (advokat Magnus Stray Vyrje)
Gussgard, Oftedal Broch, Mitsem, Bruzelius og Aasland
På nettstedet napster.no var det i august - november 2001 lagt ut lenker til musikkfiler i mp3-format, som var ulovlig opplastet på Internett. Lenkene ga brukerne direkte tilgang til musikken når de klikket på disse lenkene. Det dreide seg om såkalte direktelenker eller dyplenker.
TONO mfl. krevde erstatning etter åndsverkloven § 55 fordi A ulovlig hadde gjort musikken tilgjengelig for allmennheten, i og med at rettighetshaverne ikke hadde gitt samtykke verken til opplastingen av musikken på Internett eller til lenkingen. Tingretten var enig i dette og tilkjente saksøkerne samlet kr 100 000 i erstatning. Lagmannsretten mente imidlertid at lenkene bare ga henvisning til steder der musikken allerede var gjort tilgjengelig for allmennheten, og at napster.no kunne sammenlignes med en "oppslagstavle som inneholder adressene direkte til de opplastede verker". Etter lagmannsrettens syn hadde A heller ikke et medvirkningsansvar, og han ble frifunnet. Høyesterett tok ikke stilling til om lenkene måtte anses som tilgjengeliggjøring for allmennheten etter åndsverkloven § 2 og § 54 første ledd bokstav d. Det ble understreket at dersom lenkingen skulle anses som tilgjengeliggjøring, måtte dette gjelde lenking både til lovlig og ulovlig opplastet materiale. Det ble videre pekt på at åndsverkloven ikke er skrevet med henblikk på den teknologien Internett representerer og som skaper store avgrensningsproblemer. Det ville eksempelvis gi samme direkte tilgang til musikken dersom bare web-adressene var blitt opplyst på napster.no. Brukerne kunne i så fall enten skrive av adressen eller kopiere den inn i adressefeltet på sin maskin. Det å opplyse om en web-adresse er imidlertid ikke tilgjengeliggjøring etter åndsverkloven. Loven er for øvrig under revisjon. Høyesterett avgjorde saken på grunnlag av medvirkningsansvar. Straffebestemmelsene § 54 første ledd bokstav a og d kunne ikke forstås slik at lovovertredelsen var avsluttet idet musikken var lastet opp, slik lagmannsretten hadde lagt til grunn. Krenkelsen av de beskyttede rettigheter vedvarte så lenge opplasterne lot musikken ligge på Internett. Om lenkingen var erstatningsbetingende, måtte bero på de nærmere omstendigheter. Det må trekkes en grense ut fra en generell rettsstridsreservasjon. As handlinger ble funnet forsettlige og sterkt klanderverdige. Tingrettens dom ble stadfestet.