Arbeidsulykke/yrkesskade

Skoghøy, Bruzelius, Coward, Flock og Gussgard

Spørsmålet i saken var om en kneskade som en arbeidstaker hadde fått under utførelse av arbeid for arbeidsgiveren, var forårsaket av en "arbeidsulykke" og dermed hadde karakter av yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a. A, som var industrirørlegger, hadde under arbeid på en modul i oljevirksomheten på et verksted i X 5. april 2000 beveget seg på huk inn under et stillas for å hente noen bolter. Da han beveget seg tilbake og skulle reise seg opp, oppfattet han det (uriktig) slik at en stålbjelke - som var en del av stillaset - kom mot ham, eller at han var så nær denne at den var i ferd med å treffe hodet. For å unngå å støte hodet mot stålbjelken vred A seg unna mens han fortsatt var i sittende stilling. Ved denne avvergemanøveren oppstod det en vridning i høyre kne. Da han oppsøkte lege dagen etter, ble han sykmeldt og har siden ikke vært i arbeid.

Trygdekontoret godkjente skaden som yrkesskade i forhold til folketrygdloven, men If Skadeforsikring NUF bestred at skaden kunne anses som yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a. Både Forsikringsskadenemnda, tingretten og lagmannsretten gav forsikringsselskapet medhold, idet skaden ikke var resultat av noen ytre hending, jf. definisjonen av "yrkesskade" i folketrygdloven § 13-3 andre ledd, som etter forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven også er forutsatt lagt til grunn i forhold til yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a. Stålbjelken hadde faktisk ikke vært i bevegelse, og A hadde objektivt sett heller ikke vært så nær denne at han ville ha støtt hodet mot den om han hadde reist seg opp. Høyesterett kom enstemmig til at skaden måtte anses forårsaket av en "arbeidsulykke". Det ble uttalt at folketrygdloven § 13-3 andre ledd andre punktum må forstås slik at det i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment. I dommen finnes det uttalelser om hvilken rettskildemessig betydning Trygderettens praksis har i slike saker. Tingretten hadde delt forhandlingen og bare behandlet spørsmålet om skaden skulle anses som en yrkesskade, og det var også bare dette spørsmålet som hadde vært behandlet av lagmannsretten. Høyesterett fant det da mest hensiktsmessig at den fortsatte behandling skulle skje ved tingretten. På denne bakgrunn ble tingrettens og lagmannsrettens dommer opphevd og saken hjemvist til fortsatt behandling ved tingretten, jf. tvistemålsloven § 392 andre ledd.

Les avgjørelsen i sin helhet