Endring i jordskifteloven - bare for fremtidige saker

Stabel, Skoghøy, Bruzelius, Rieber-Mohn og Gussgard

Anvendelse av nye prosessregler på igangværende saker. Spørsmål om anke over jordskifterettens erstatningsfastsettelse skulle vært fremsatt for jordskifteoverretten eller lagmannsretten. I forbindelse med veiutbygging begjærte staten i 1996 jordskiftesak overfor en del grunneiere, og jordskifteretten avsluttet saken i desember 2002. Staten anket til jordskifteoverretten. En av de berørte grunneierne, A, begjærte anken avvist, idet han hevdet at den skulle vært fremsatt for lagmannsretten. Dette fordi det i mellomtiden var skjedd en endring i jordskifteloven, som i visse tilfelle erstattet jordskifteoverretten med lagmannsretten som ankeinstans. Jordskifteoverretten fremmet overskjønnet og fastsatte erstatning. A bragte saken inn for Gulating lagmannsrett, som stadfestet jordskifteoverrettens avgjørelse. A anket til Høyesterett, som forkastet anken.

Lovendringen skjedde ved lov 18. desember 1998 nr. 84. Endringsloven hadde ingen uttrykkelig overgangsbestemmelse. Ikraftsettelsen ble satt til 1. januar 1999. I foredraget til den kongelige resolusjonen ble det sagt at loven, med ett unntak, bare skulle gjelde for saker som ble krevd etter lovens ikrafttredelse, men dette sto ikke i selve resolusjonen. Høyesterett fant da at det ikke var gitt særskilte overgangsbestemmelser i ikrafttredelsesresolusjonen. Lovendringen var av en slik karakter at den kunne gis tilbakevirkende kraft uten å komme i konflikt med Grunnloven § 97. Virkningstidspunktet for lovendringen måtte da vurderes ut fra hva som er rimelig og hensiktsmessig. Et sentralt moment er hvor mye nytt lovendringen inneholder. Det dreiet seg om en samlereform med innføring av en rekke nye prosessregler. Det var naturlig å se reglene i sammenheng, og da slik at de ikke ble gitt anvendelse i verserende saker, men bare i fremtidige saker.

Les avgjørelsen i sin helhet