Skattemessig avskrivning
17.03.2005, HR-2005-00435-A (sak nr. 2004/1767), sivil sak, anke
skatteloven § 14-41 første ledd bokstav g og h
Bakke Bro Bryggen ANS (advokat Petter Dragvold) mot Staten v/Sør-Trøndelag fylkesskattekontor (Regjeringsadvokaten v/advokat Therese Steen)
Rt-2005-306
Oftedal Broch, Bruzelius, Støle, Utgård, Schei
Saken gjaldt skattemessig avskrivning av to eiendommer for ligningsåret 2000. Spørsmålet var om eiendommene falt inn under skatteloven § 14-41 første ledd bokstav g: "bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v." eller bestemmelsens bokstav h: "forretningsbygg".
Begge eiendommer var "kombinerte bygg" etter § 14-41 annet ledd, det vil si at det i byggene ble drevet virksomhet som falt inn under begge de nevnte gruppene. Etter bestemmelsen var det da avgjørende hvilken gruppe som sto for den største andel av leieinntektene. Spørsmålet i saken gjaldt klassifiseringen av undervisningsvirksomhet og virksomhet knyttet til helsestudio. Lagmannsretten, som stadfestet tingrettens dom, kom til at byggene måtte anses som forretningsbygg med den virkning at eier ikke var berettiget til avskrivninger på kr 1 431 680. Retten vektla at de ulike avskrivningssatsene var ment å reflektere et gjennomsnittlig verdifall for ulike grupper bygninger. De to gårdene, som lå i Trondheim sentrum, fremsto ut fra beliggenhet, utføring og karakter som moderne forretningsbygg. Dertil mente lagmannsretten at både undervisning og treningsvirksomhet måtte henføres til forretningsvirksomhet. Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom. Ut fra en gjennomgang av lovhistorien bak avskrivningsreglene ble det lagt til grunn at "bygg og anlegg" primært tok sikte på industri- og produksjonsanlegg. "Hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v." inngikk opprinnelig og frem til 1984 som eksempler på "forretningsbygg", men ble da overført til "bygg og anlegg" for at hotellvirksomhet m.v. skulle dra fordel av en høyere avskrivningssats. Det var i en tidligere proposisjon blitt pekt på at hoteller "ofte blir hurtigere nedslitt og umoderne enn vanlige kontorbygninger". Denne konkrete overføringen avskar analogislutninger i forhold til helt andre brukstyper. Gruppen "forretningsbygg" fremsto etter dette som den bredeste gruppen, som dekker bygg der det drives alminnelig kontorvirksomhet, salgsvirksomhet og tjenesteyting - med unntak av hotell- og bevertningsvirksomhet. På denne bakgrunn ble lokaler for undervisning og for virksomhet knyttet til helsestudio, som former for tjenesteyting, ansett å falle inn under "forretningsbygg". Det er aktivitetene som foregår i bygget, som bør være avgjørende for kategoriseringen i forhold til avskrivningsreglene. En ytterligere vurdering basert på helhetsbetraktninger ut fra byggets karakter ville unødvendig komplisere reglene på et område der enkelhet og forutberegnelighet bør tilstrebes, slik lovgiver flere ganger har fremhevet.