Lungekreft - yrkesskade

Stang Lund, Øie, Bruzelius, Gussgard og Gjølstad

Saken gjaldt gyldigheten av Trygderettens kjennelse i sak om menerstatning. Spørsmål om godkjenning av lungekreft i sin helhet som yrkesskade etter i lengre tid å ha blitt utsatt for passiv røyking under arbeid. A røykte 10 til15 sigaretter hver dag fra 1973 til 1992. Fra 1977 til 1992 arbeidet hun i en bar, senere nattklubb, hvor det var svært røykfylte lokaler. I 1992 ble A operert for lungekreft, og hennes medisinske invaliditet ble satt til 35 prosent. Hun er senere uføretrygdet.

A fikk ved Høyesteretts dom i Rt. 2000 side 1614 full erstatning i henhold til yrkesskadesforsikringsloven basert på 50 prosent uførhet. Hun krevde godkjennelse av lungekreften som yrkesskade etter folketrygdloven på grunn av yrkesrelatert passiv røyking. Rikstrygdeverket godkjente sykdommen som yrkesskade med en tredel fra mars 1992. Etter anke godkjente Trygderetten lungekreften som yrkesskade med 45 prosent og tilkjente menerstatning etter gruppe 1. Trygderettens kjennelse ble brakt inn for Gulating lagmannsrett, som fant at folketrygdloven § 13-4 bokstav d var riktig forstått og frifant Rikstrygdeverket. A anket til Høyesterett og gjorde gjeldende at den yrkesrelaterte passive røyking var en nødvendig og ikke uvesentlig samvirkende årsak til at lungekreften kom allerede i 1992. Etter betingelseslæren, slik den blant annet er anvendt i P-pilledom II i Rt. 1992 side 64, hevdet hun å ha krav på at sykdommen ble godkjent i sin helhet. I tilslutning til de rettsoppnevnte sakkyndige fant Høyesterett at det forelå samvirkende årsaker, og at 55 prosent skyldes egen røyking og 45 prosent yrkesrelatert passiv røyking. Folketrygdloven § 13-4 annet ledd bokstav d sett i sammenheng med forarbeider og praksis måtte forstås slik at når den yrkesrelaterte påvirkning ikke er hovedårsak til lungekreften, kan yrkessykdommen ikke i sin helhet godkjennes som yrkesskade. Også folketrygdloven § 12 sjette ledd, som krever at medisinsk lidelse må være hovedårsaken til nedsettelse av inntektsevnen/arbeidsevnen, og § 12-18 annet ledd om fastsetting av særskilt uføregrad, underbygger at betingelseslæren ikke er innført ved godkjenning yrkessykdom som yrkesskade. De hensyn som ligger bak kravene til årsakssammenheng i erstatningsretten er forskjellig fra de hensyn som ligger til grunn for trygdelovgivningen. Lagmannsrettens dom ble stadfestet.

Les avgjørelsen i sin helhet