Nedlasting av porno på arbeidsgivers dataanlegg

Støle, Utgård, Lund, Coward og justitiarius Schei

Saken gjaldt gyldigheten av avskjed begrunnet i arbeidstakeres urettmessige bruk av arbeidsgivers dataanlegg ved nedlasting av pornografisk materiale. A og B hadde vært ansatt i ConocoPhillips siden henholdsvis 1979 og 1985, og arbeidet på Ekofiskfeltet, der Phillips har operatøransvar. De ansatte har tilgang til Internett via selskapets datasystem. Sommeren 2002 ble det iverksatt undersøkelser for å avklare om ansatte hadde vært inne på, og eventuelt lagret, sider med barnepornografiske bilder. Noe slikt ble ikke påvist, men det ble avdekket at det var lagret pornografisk materiale på selskapets servere. Dette var klart i strid med selskapets arbeidsreglement og retningslinjer, der både det moralske og det sikkerhetsmessige aspektet ved slik aktivitet var fremhevet. Som alternativ til avskjed valgte fem av syv ansatte oppsigelse. Saken gjaldt de to som valgte ikke å si opp, og som deretter ble avskjediget.

Tingretten kom til at avskjeden var ugyldig, at den heller ikke kunne opprettholdes som oppsigelse, og at de to hadde krav på å få erstattet inntektstapet. I lagmannsretten var det dissens. Flertallet var enig med tingretten med hensyn til avskjeden, men frifant selskapet for erstatningskravet. Høyesterett kom til at avskjed var en uforholdsmessig sterk reaksjon og at den ikke var rettmessig. Ved vurderingen ble det lagt vekt på at ledelsen i mange år hadde vært kjent med at det forekom utstrakt nedlasting av pornografisk materiale blant ansatte på Ekofisk, og at det ikke hadde vært gjennomført andre søk. På denne bakgrunn var det vanskelig å akseptere at det sikkerhetsmessige aspektet skulle være utslagsgivende ved forholdsmessighetsvurderingen. Det var heller ikke grunnlag for å opprettholde avskjeden som oppsigelse, og en subsidiær anførsel om at arbeidsforholdet skulle opphøre etter en interesseavveining kunne klart ikke føre frem. Erstatningskravet var for Høyesterett begrenset til tapt lønnsinntekt med 650 000 kroner for hvert av de to årene som var gått siden avskjeden.

Høyesterett uttalte at det ved erstatningsfastsettelse etter urettmessig avskjed eller usaklig oppsigelse normalt ikke bør gjøres fradrag for inntekt av annet arbeid, men at det i hvert fall som et utgangspunkt må gjøres unntak for tilfeller der arbeidstakeren kommer i en fast og ordnet arbeidssituasjon i en stor del av den tiden han er ute av den opprinnelige stillingen. Dette var tilfelle her. Utgangspunktet må da være at det gjøres fradrag krone for krone. Ved den brede rimelighetsvurdering som skal foretas etter arbeidsmiljøloven § 66 nr. 5, måtte det ellers tillegges betydelig vekt at misbruket av arbeidsgivers dataanlegg hadde vært omfattende.

Erstatning for tapt lønnsinntekt ble etter dette fastsatt til 250 000 kroner til hver.

Les avgjørelsen i sin helhet