Daglig omsorg - samværsrett

Gussgard, Coward, Støle, Skoghøy og Gjølstad

Saken gjaldt hvem av foreldrene en 10 år gammel pike skal bo fast hos, og samværsrett for den andre. Partene ble separert i 1999 og avtalte da at den yngste datteren skulle bo sammen med mor, mens den eldste skulle bo sammen med far. Begge foreldre skulle ha samværsrett. Senere ble det inngått et rettsforlik om dette. Ordningen fungerte godt frem til far et par år senere flyttet til en annen del av landet. I den forbindelse ble forholdene mellom foreldrene problemfylt. Den yngste datteren ble ikke skjermet fra dette og opplevde en lojalitetskonflikt. Mor hevdet at datteren ikke lenger ville ha samvær med faren. Regelmessige samvær opphørte vinteren 2002. For domstolene ga piken uttrykk for at hun ville bo sammen med mor.

Lagmannsretten konkluderte med at far burde ha den daglige omsorgen, med samværsrett for mor. Det ble lagt avgjørende vekt på at barnet ville få best kontakt med begge foreldre ved å bo hos far. Høyesterett kom til samme resultat, med en noe bredere begrunnelse. Det ble lagt til grunn at flytting til far måtte antas å ville gi piken best stabilitet i tilværelsen, herunder best kontakt med begge foreldre og med søsteren. Det var oppnevnt sakkyndig for Høyesterett.

Les avgjørelsen i sin helhet