Krav om tilbakebetaling av produksjonsavgift for produsert olje
07.06.2005, HR-2005-00905-A, (sak nr. 2005/83), sivil sak, anke
Petroleumsloven av 29. november 1996 nr. 72 § 4-9 annet ledd
Entreprise Oil Norge AS mfl. (advokat Christian Fr. Michelet) mot Staten v/Olje og energidepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Marianne Olssøn)
Rt-2005-734
Oftedal Broch, Utgård, Gussgard, Stabel og justitiarius Schei
Saken gjaldt beregning av produksjonsavgift ved oljeutvinning fra Statfjordfeltet, der rettighetshaverne krevet tilbakebetaling av for meget betalt avgift for perioden 1985-1999 med ca 280 mill kroner.
Tvisten dreiet seg om tolkningen av likelydende regler i forskrifter fra 1985 og 1997 for petroleumsvirksomheten. Etter forskriftene skulle det betales en avgift, som økte med økende produksjon, av all produsert petroleum. Den begynte på 8 % og økte trinnvis med to prosentenheter opp til 16 %. For de største feltene var det gitt en særregel hvoretter avgiften på felt, som var blitt avgiftsbelagt etter 14 % eller høyere, aldri ville reduseres til under 12 %, uansett hvor meget produksjonen falt. Mengden petroleum som skulle avgiftsbelegges ble beregnet ut fra en gjennomsnittsproduksjon over 30 dager. Når dette beregnede dagsgjennomsnitt nådde et av trinnene i progresjonsskalaen, ble produksjonen fra og med denne dag avgiftsbelagt etter den høyere sats. På samme måte ble avgiftsnivået redusert fra den dag gjennomsnittsproduksjonen falt under vedkommende trinn. Uenigheten mellom staten og rettighetshaverne dreiet seg om det var gitt en regel om særskilt innslagspunkt for avgiftsberegningen ved fallende produksjon fra de største oljefeltene. Kravet fra rettighetshaverne var at den lavere avgift i dette tilfellet skulle beregnes fra gjennomsnittsperiodens første dag, dvs. en tilbakeberegning på 29 dager. Tingretten og lagmannsretten hadde gitt staten medhold. Høyesteretts flertall - tre dommere - kom til samme resultat. Etter flertallets syn trakk riktignok forskriftsteksten i retning av tilbakeberegning, men alle andre tolkningsfaktorer talte imot. Dersom tilbakeberegning ble lagt til grunn, ville dette representert en ny regel i forhold til regelverket før 1985. Ukast til 1985-forskriftene var inntatt og kommentert i den odelstingsproposisjon som ble fremlagt for Stortinget med utkast til petroleumslov. Gjennomgående var alle regelendringer kommentert i proposisjonen, men det var intet om avgiftsberegningen ved fallende produksjon fra de største oljefeltene. Dette var ytterligere påfallende fordi unntaket fremsto som svært spesielt, og ville også bety at avgiftsøkninger og avgiftsreduksjoner ble behandlet forskjellig for disse få feltene. Videre var produksjonen fra feltet innrapportert og avgiften beregnet i perioden 1985 til 1999 uten noen tilbakevirkning.
Dette ble av flertallet tatt som uttrykk for en felles rettsoppfatning mellom partene. Endelig hadde rettighetshaverne ikke anført noen reell begrunnelse for den påberopte særregel. Mindretallet la til grunn at ordlyden i forskriften klart taler for at innslagspunktet for endringen måtte være fra starten på den aktuelle 30-dagersperioden. Forarbeidene inneholder intet om forståelsen av det aktuelle punktet, og lovgiverviljen kan da best oppfylles ved å legge til grunn det som er uttrykt i ordlyden.
Etter mindretallets syn forelå det bare en begrenset praksis hos oljeselskapene som støttet statens syn, og denne hadde dels for lite omfang og lå dels for nær opp til tvisten til at den kunne ha vekt ved tolkningen.