Refusjon av inngående merverdiavgift

Stang Lund, Bruzelius, Flock, Øie, Gussgard

Saken handler om merverdiavgiftloven § 21 første ledd første punktum - spørsmål om utleier av et bygg til hotelldrift hadde krav på fradrag for inngående merverdiavgift for oppføring av bygget. I juni 2000 inngikk Porthuset og Scandic Hotell kontrakt om leie av en del av et bygg under oppføring, hvor Scandic Hotell skulle drive hotell og restaurant. Etter at bygget var ferdig, registrerte Porthuset seg i avgiftsmanntallet i juni 2003. Selskapet søkte deretter om refusjon av inngående merverdiavgift på 17 612 934 kroner for oppføring av den del av bygget som var utleid til Scandic.

Fylkesskattekontoret traff i juli 2003 vedtak om at inngående avgift som refererte seg til hotellrom for utleie, ikke var fradragsberettiget. Eiers fradrag var etter forskrift om frivillig registrering begrenset til arealer hvor leier ville hatt fradrag for inngående avgift dersom leier hadde eid bygget. Utleie av hotellrom er etter merverdiavgiftloven § 5 a første ledd ikke merverdiavgiftspliktig. Etter fylkesskattekontorets oppfatning ville leier ikke fått fradrag for den del av bygget som i sin helhet brukes i virksomhet utenfor avgiftsområdet, selv om hotellgjester har tilbud og benytter avgiftspliktige ytelser på rommet som telefon, minibar, betal-TV mv. Porthuset reiste i januar 2004 sak for tingretten, som opphevet vedtaket. Retten fant at omsetning av avgiftspliktige ytelser på hotellrom måtte anses som en naturlig og integrert del av hotellets virksomhet. Lagmannsretten frifant staten fordi tilknytningen mellom avgiftspliktig og avgiftsfri virksomhet ble ansett for tilfeldig og for løs til at hotellrom kunne sies å være en felles anskaffelse til virksomhet både innenfor og utenfor avgiftsområdet. Høyesteretts flertall opphevde fylkesskattekontorets vedtak. Merverdiavgiftloven § 21 første ledd første punktum om fradrag for inngående avgift på varer og tjenester måtte etter avgjørelsene i Rt. 1985 side 93, Rt. 2001 side 1497 og Rt. 2003 side 1821 forstås slik at oppofrelsen må være relevant og ha en naturlig og nær tilknytning til virksomheten. Med den utvikling som hotellnæringen har hatt, kan det ikke lenger fastholdes at avgiftspliktig virksomhet i tilknytning til den avgiftsfrie romutleie er sekundær eller sporadisk. Den påberopte forvaltningspraksis kunne etter dommen i Rt. 2003 side 1821 uansett ikke få betydning. En dommer ville stadfeste lagmannsrettens dom. Tilknytningen mellom de avgiftspliktige ytelser på rommet og hotellværelser til utleie var ikke tilstrekkelig nær og naturlig.

Les avgjørelsen i sin helhet