Krav om prisavslag for mangler etter kjøp av fast eiendom - avhendingsloven
18.10.2005, HR-2005-01637-A, (sak nr. 2005/342), sivil sak, anke
Avhendingsloven § 3-2 annet ledd, § 3-8 og § 3-9
K. Underberg og P.E. Jensen (advokat Astrid hillestad) mot Gerling Norge AS og I. Hamre (advokat Jon Rike)
Rt-2005-1281
Flock, Rieber-Mohn, Kaasen, Støle, Coward
En tid etter innflytting reklamerte kjøperne over mangler ved badet. Eneboligen var oppført i 1974, og badet var fullstendig fornyet og vesentlig utbedret i 1998, et års tid før kjøperne flyttet inn. Etter et par år ble oppdaget løse fliser og fuktighet i bygningsmaterialer. Kjøperne besørget etter hvert full nedriving og deretter gjenoppbygging av badet. Krav om prisavslag på noe over kr 200 000 rettet mot selgeren og hennes boligforsikringsselskap ble brakt inn for tingretten. Kjøperne ble ikke gitt medhold og anket forgjeves til lagmannsretten.
For Høyesterett ble behandlet tre ulike grunnlag for kjøpernes krav. For det første gjorde de gjeldende at det forelå en garanti fra selgeren m.h.t. badets tilstand, og at det alminnelige forbehold i kjøpekontrakten om at eiendommen ble solgt "som den er", ikke gjaldt for manglene ved badet. - For det annet gjorde kjøperne gjeldende at selgeren i en fremlagt egenoppgave til sitt forsikringsselskap hadde gitt uriktige opplysninger om badet, og at dette måtte lede til at manglene kunne gjøres gjeldende til tross for klausulen om at eiendommen var solgt "som den er", jf. avhendingsloven § 3-8 og § 3-9 første punktum. - For det tredje gjorde kjøperne gjeldende at badet ikke var oppført i samsvar med "offentlegrettslege krav som er stilt i lov eller i medhald av lov", jf. avhendingsloven § 3-2 annet ledd, og at det også av den grunn forelå en mangel av en slik art at den kunne gjøres gjeldende, selv om eiendommen var solgt "som den er", jf. § 3-9 første punktum.
Høyesterett kom til at ingen av disse grunnlagene for krav om prisavslag kunne føre frem, det første dog under dissens 4-1. Til det tredje grunnlaget bemerket Høyesterett under henvisning til RG 2004 side 72 at verken ordlyden i § 3-9 første punktum eller forarbeidene åpnet for at kjøperen kunne påberope seg forskriftsmangel som nevnt i § 3-2, og at heller ikke reelle hensyn talte for en slik løsning.