Rettskraftvirkningene av skiftetakst etter skifteloven § 125.

Stang Lund, Utgård, Øie, Stabel og Coward

Ole Andreas Knutsen døde i 1993 og etterlot seg betydelige verdier i aksjer og fast eiendom. Han hadde opprettet fem testamenter, hvor det blant annet var bestemt at arven skulle gå til gjenlevende barn med like deler, og at en sønn forlodds skulle ha utbetalt verdier for 3 millioner kroner. Boet ble tatt under offentlig skifte i mai samme år. Det har til nå ikke vært utlodninger i boet, på grunn av sterk uenighet og et større antall skiftetvister mellom arvingene.

Den nå aktuelle skiftetvist ble reist av Knut Knutsen, Gjertrud Pande og Tore, Arne og Olav Omdahl i januar 2003 mot John F. og Olav F. Knutsen. Tvisten gjaldt utpeking i november 2002 etter et tilleggstestament fra 1982 av aksjer i familie-selskapene AS Valuta, O.A. Knutsen AS, AS Disconto og AS Karmsundgaten 60 innen rammen av 3 millioner kroner basert på verdier fastsatt i skiftetakst 27. oktober 1999. Saksøkerne anførte at denne utpeking var i strid med hovedtestamentet og testators vilje, at verdiene av de utpekte aksjer var vesentlig høyere i november 2002 enn beløpsgrensen på 3 millioner kroner, og at utpekingen var illojal i forhold til de andre loddeiere. Haugesund tingrett kom til at John F. og Olav F. Knutsens utpeking av aksjer ikke kunne tas til følge. Lagmannsretten godtok utpekingen. Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom.

Hovedspørsmålet for Høyesterett var om skiftetaksten fra 1999 var bindende for partene. Skiftetakster etter skifteloven § 125 har samme virkning som en dom, jf. tredje ledd tredje punktum jf. skjønnsloven § 41. Ny takst kan ikke kreves med mindre vilkårene for gjenopptakelse etter tvistemålslovens kapittel 27 foreligger, jf. skjønnsloven § 40 og Rt. 1948 på side 435. Høyesterett konkluderte med at skiftetaksten fra 1999 fortsatt var bindende og skulle legges til grunn ved beregning av verdien av de utpekte aksjer. Det var åpenbart at skiftetakstens rettskraftvirkninger ikke var falt bort på grunn av tidsforløpet som skyldtes begjæring om overtakst og en verserende skiftetvist. Saken ga ikke grunnlag for å gå inn på om det kan tenkes tilfeller der det har gått svært lang tid mellom takst og avgjørelse av hvem som skal ha eiendelene, og betydelig verdiendringer har funnet sted, med den følge at det må holdes ny takst. En slik adgang burde fortrinnsvis reguleres ved lov, jf. NOU 2001: 32 Rett på sak side 493 og Ot.prp. nr. 51 for 2004-2005 side 263 om disse spørsmål.

Ut fra lagmannsrettens forståelse i dom fra 1995 av testamentene var det hevet over tvil at tilleggstestamentet hjemlet rett til å kreve aksjene i familieselskaper utlagt. Så lenge de berettigede holdt seg innenfor rammen av testamentene, var det også åpenbart at de ikke handlet illojalt i forhold til de andre arvinger.

Les avgjørelsen i sin helhet