Gyldighet av skatteligning

Skoghøy, Stang Lund, Flock, Kaasen og Lund

Saken gjaldt gyldigheten av skatteligningene for Firda Sjøfarmer AS for 1998 og 1999. Skattyteren hadde i 1998 kjøpt Stolt Sea Farm AS' oppdrettsvirksomhet i Gulen kommune i Sogn og Fjordane med to konsesjoner for oppdrett av laks, ørret og sjøørret. Spørsmålet var om noen del av den kjøpesum som ble betalt, skulle anses som vederlag for goodwill, som kjøperen hadde krav på å avskrive, eller om hele den del av vederlaget som ikke gjaldt fysiske aktiva, måtte anses som vederlag for konsesjonene, som ikke kunne avskrives.

Skattyteren hadde fordelt den totale kjøpesum på kr 34 328 010 med kr 18 048 062 på fysiske aktiva (herunder beholdning av fisk) og kr 16 279 948 på immaterielle aktiva, som igjen ble fordelt med kr 4 000 000 på oppdrettskonsesjonene og kr 12 279 948 på goodwill. Overligningsnemnda og fylkesskattenemnda vurderte verdien av konsesjonene til minst kr 8-10 millioner hver. Da goodwill skal defineres negativt, ble det da ikke noe igjen til goodwill.

Høyesterett kom på samme måte som lagmannsretten til at ligningene var gyldige. De forhold som skattyteren hadde påberopt som grunnlag for goodwill, var fordel ved gode lokaliteter av konsesjonene, kjøperspesifikke forhold som synergieffekter, rasjonaliseringsgevinster, stordriftsfordeler mv. og fordelen med å overta en igangværende virksomhet med seks ansatte. Etter Høyesteretts oppfatning måtte fordelen ved gode lokaliteter inngå ved beregningen av verdiene av konsesjonene.

Det samme gjaldt de påberopte kjøperspesifikke forhold. Disse var dessuten oppstått på kjøpers hånd, og egenutviklet goodwill gir ikke avskrivningsrett. Fordelen ved å overta en igangværende virksomhet måtte derimot i prinsippet anses som goodwill, men i det foreliggende tilfellet var det ikke sannsynliggjort at det forelå noen slik verdi. Under enhver omstendighet kunne det ikke ses å være betalt noe for goodwill.

Høyesterett prøvde fylkesnemndas fastsettelse av verdien av de to konsesjonene, og fant ikke noe grunnlag for å fravike denne. Førstvoterende gav uttrykk for at domstolene ved prøving av verdsettelsesskjønn etter ligningsloven § 8-1 nr. 1 tredje punktum har full overprøvingskompetanse. De øvrige fire dommerne fant ikke grunn til å ta stilling til dette.

Les avgjørelsen i sin helhet