Spørsmål om krav til kontradiksjon var tilsidesatt i en voldgiftssak om utførelse av en entreprise
05.12.2005, HR-2005-01893-A, (sak nr. 2005/669), sivil sak, anke
NS 3431 punkt 37.5. Tvistemålsloven § 460, jf. § 468 første ledd nr. 3
Lisa AS (advokat Svein-Dag Karlstad) mot Arbeidsfellesskapet Spenncon AS mfl. (advokat Magne Revheim)
Rt- 2005-1590
Øie, Rieber-Mohn, Tjomsland, Flock og Aasland
Saken gjaldt spørsmål om kravet til kontradiksjon var tilsidesatt i en voldgiftssak om utførelse av en entreprise, og om virkningen av en eventuell feil kunne begrenses til opphevelse av erstatningsutmålingen for den aktuelle erstatningsposten. Lisa AS hadde for voldgiftsretten lagt ned påstand om å bli tilkjent erstatning for "kostnader til utbedring av gulv med terrazzofliser etter rettens skjønn og begrenset oppad til kr 6 778 500". Arbeidsfellesskapet bestred at det forelå en erstatningsbetingende mangel, men reiste ikke innsigelser mot beregningen av kravet. Voldgiftsretten kom til at Lisa hadde krav på erstatning for de nødvendige kostnader med å få utbedret mangelen, men begrenset erstatningen vesentlig i forhold til hva det ville koste å skifte ut hele gulvet under henvisning til at en total utskiftning straks ville være uforholdsmessig, jf. NS 3431 punkt 37.5.
Tingretten fant at kravet til kontradiksjon var tilsidesatt, og at det var adgang til å begrense opphevelsen av voldgiftsdommen til erstatningsutmålingen for den aktuelle erstatningsposten. Lagmannsretten mente derimot at det ikke var adgang til å oppheve voldgiftsdommen for erstatningsutmålingen uten samtidig å oppheve avgjørelsen av ansvarsspørsmålet. Høyesterett viste til at det i tvistemålsloven § 460 må ligge et krav om at partene gis en foranledning til å uttale seg dersom avgjørelsen ellers vil komme som en overraskelse på dem fordi voldgiftsretten vil bygge på noe annet enn det som partene har trukket frem i sine prosedyrer, og fant at voldgiftsretten på dette punkt klart hadde begått en saksbehandlingsfeil som det var sannsynlig at hadde virket bestemmende på avgjørelsens innhold, jf. § 468 første ledd nr. 3. Høyesterett kom videre til at bare den delen av dommen som gjaldt utmålingen, kunne oppheves selv om spørsmålene om ansvarsgrunnlag og erstatningsutmåling prosessuelt sett er ulike elementer i ett og samme krav.