Krav om oppreisning etter nyhetsoppslag i forbindelse med etterforskning av straffesak.

Stang Lund, Coward, Skoghøy, Bruzelius og Lund

Om ettermiddag fredag 19. mai 2000 ble to åtte og ti år gamle jenter voldtatt og drept i X i Y. A oppholdt seg på denne tid ca. 100 meter fra stedet ofrene ble funnet. I starten av etterforskningen avhørte politiet flere tidligere straffedømte. Han ble tirsdag 23. mai avhørt da han i 1988 var domfelt for forsettlig drap, drapsforsøk og flere legemsfornærmelser utført med kniv. Avhøret ble kjent og omtalt i riksdekkende media 23. og 24. mai 2000 sammen med straffesaken fra 1988.

--- hadde omfattende reportasjer og oppslag om A 24. og 25. mai uten å navngi ham. Han mente at oppslagene identifiserte ham som gjerningsmann eller mistenkt og krevde oppreisning. Tingretten frifant ---, sjefsredaktøren og en journalist. Etter As anke fikk saken samme utfall i lagmannsretten, men en dommer ville tilkjenne oppreisning. A anket til Høyesterett, hvor et flertall på tre dommere stadfestet lagmannsrettens dom. Samtlige dommere sluttet seg til lagmannsretten som enstemmig hadde kommet til at --- hadde utpekt A som en mulig gjerningsmann. Flertallet fant under noen tvil at det ikke var rettsstridig å publisere at A var den mest interessante av flere straffedømte som politiet etterforsket, selv om dette ut fra sammenhengen kunne oppfattes slik at han var eller kunne være mistenkt. Nyhetsmedia hadde rett til å formidle at en tidligere straffedømt var i politiets søkelys og referere fra en tidligere straffedom da voldtektene og drapene hadde stor allmenn interesse. I denne spesielle sak hadde beboerne i nærområdet en særlig interesse i å få kjennskap til at en person som tidligere var domfelt for drap og alvorlige voldsforbrytelser bodde i området, slik at de kunne vareta egne og barnas interesser. Ved bedømmelsen av aktsomheten ble blant annet lagt vekt på at reportasjene og oppslagene var balanserte, at hovedinnholdet var formidling av sanne faktaopplysninger, politiets understreking av at ingen var mistenkt, og at As syn kom klart og tydelig fram. To dommere kom til at publiseringen var rettsstridig og ville tilkjenne A 150 000 kroner i oppreisning fra avisen og 25 000 kroner fra redaktøren. Når det gjelder forbrytelser av slikt alvor som her, fant mindretallet at pressen ikke har rett til å framsette usanne mistanker mot identifiserbare personer. --- dekning av saken var et omfattende og selvstendig bidrag, som var vesentlig i det samlede trykk mediedekningen utsatte A for, og det forelå et tvingende samfunnsmessig behov for det inngrep i ytringsfriheten som idømmelse av oppreisning innebærer.

Les avgjørelsen i sin helhet