Trusler for å påvirke en aktør i rettsvesenet

Oftedal Broch, Bruzelius, Kaasen, Utgård, Aasland

Anke fra påtalemyndigheten over lovanvendelsen vedrørende hvem som er "aktør i rettsvesenet" etter strl. § 132a. A ble i lagmannsretten domfelt for overtredelse av straffeloven § 228 første, jf. annet ledd for å ha dyttet B to ganger, slik at han falt og brakk armen.

Deretter sa A at dersom B anmeldte forholdet, ville A drepe ham og brekke den andre armen hans. For dette ble A dømt for overtredelse av straffeloven § 227, men frifunnet for tiltalen etter § 132a (motarbeiding av rettsvesenet).

Bestemmelsen retter seg bl.a. mot den som ved trusler opptrer slik at det er egnet til å påvirke en "aktør i rettsvesenet" til å foreta eller unnlate en handling (første ledd). Med "aktør i rettsvesenet" forstår bestemmelsens annet ledd bl.a. den som har anmeldt et straffbart forhold (bokstav a) eller "vurderer å foreta en slik handling" (bokstav c).

Lagmannsrettens administrator hadde i rettsbelæringen uttalt at det var et vilkår for domfellelse at tiltalte "i hvert fall har tenkt tanken å anmelde forholdet på det tidspunkt trusselen settes fram". Høyesterett fant at hensikten med lovbestemmelsen, som er å hindre at fornærmede gjennom trusler søkes presset til ikke å anmelde, lovens forarbeider og reelle hensyn tilsa ikke å stille noe slikt krav.

Videre er straffverdigheten like stor i tilfeller der fornærmede ikke har hatt tid til noen overveielse om å anmelde innen trusselen fremsettes. Også i forhold til gjerningsmannen fremstår derfor et slikt vilkår som ubegrunnet.

Etter dette ble den frifinnende del av lagmannsrettens dom opphevet.

Les avgjørelsen i sin helhet