Spørsmål om hva som hører under lagretten

Skoghøy, Rieber-Mohn, Bruzelius, Øie, Coward

I straffesak som blant annet gjaldt medvirkning til innførsel av ca. 2 890 gram amfetamin, og hvor stoff og kvantum var oppgitt i spørsmålet til lagretten, hadde lagretten svart ja både på hovedspørsmål om tiltalte var skyldig i å ha innført narkotika, og på tilleggsspørsmål om hvorvidt overtredelsen var å anse som grov. Under prosedyren om straffutmålingen gjorde forsvareren gjeldende at det ikke var bevist at tiltaltes medvirkning gjaldt hele narkotikapartiet, men fikk ikke medhold. I straffutmålingspremissene uttalte lagmannsrettens flertall - alle unntatt ett av lagrettemedlemmene - blant annet at det "fremgår av lagrettens kjennelse" at tiltalte har medvirket til innførsel av hele partiet. Etter anke fra domfelte opphevde Høyesterett lagmannsrettens dom med hovedforhandling da det ikke var mulig å se om lagmannsretten hadde lagt til grunn en riktig forståelse av hva som omfattes av lagrettens kompetanse.

Høyesterett fremholdt at lagrettens kompetanse er begrenset til avgjørelsen av skyldspørsmålet. Spørsmål om straff skal avgjøres av de tre fagdommerne sammen med lagrettens ordfører og tre andre lagrettemedlemmer. Straffeloven § 162 opererer med tre kategorier av narkotikaforbrytelser. Så langt det er nødvendig for å avgjøre hvilken av disse kategoriene en overtredelse skal plasseres i, må lagretten ta stilling til stoffets art og kvantum. Innenfor de enkelte kategoriene hører derimot spørsmålet om stoffets art og kvantum under straffespørsmålet. Spørsmål til lagretten bør utformes slik at de så vidt mulig ikke inneholder opplysninger som er rettslig irrelevante, eller som bare hører under straffespørsmålet. I den utstrekning spørsmål til lagretten inneholder opplysninger som hører under straffespørsmålet, er det svar lagretten gir, ikke bindende for fagdommerne og de fire lagrettemedlemmene som skal utmåle straffen. Det må i straffutmålingspremissene redegjøres for hvilket stoff og hvilket kvantum overtredelsen gjelder, og ved denne vurderingen må prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, komme til anvendelse.

Les avgjørelsen i sin helhet