Saksbehandlingsanke

Rieber-Mohn, Bruzelius, Stabel, Øie og Oftedaø Broch

Saken gjaldt spørsmålet om anke inngitt innenfor ankefristen av en statsadvokat som ikke var ankeberettiget, var for sent fremsatt når den ankeberettigede påtalemyndighet - riksadvokaten - etter ankefristen tiltrådte anken umiddelbart etter at kompetansemangelen ble oppdaget. A ble i tingretten domfelt for en rekke forbrytelser, men frifunnet for den alvorligste tiltaleposten, som gjaldt salg av narkotika for til sammen 960 000 kroner og var subsumert under straffelovens § 162 annet, jf. første ledd. Tiltale var her tatt ut etter ordre fra riksadvokaten, fordi statsadvokaten først foreslo tiltale etter § 162 tredje, jf. første ledd, jf. straffeprosesslovens § 65 nr.1.

Oslo statsadvokatembeter anket blant annet over frifinnelsen for den alvorlige narkotikaforbrytelsen, uten å forelegge ankespørsmålet for riksadvokaten, jf. straffeprosesslovens § 68 første ledd. Feilen ble først oppdaget av møtende aktor under ankeforhandlingens første dag og umiddelbart forelagt riksadvokaten, som dagen etter godkjente anken etter straffeprosesslovens § 319 annet ledd om avhjelping av uforsettlige feil. Forsvarer for lagmannsretten begjærte saken avvist fordi anken ikke var fremsatt av kompetent myndighet i rett tid. Lagmannsretten besluttet imidlertid anken fremmet. A ble deretter dømt for den alvorlige narkotikaforbrytelsen og en rekke andre forhold til fengsel i 4 år og 6 måneder.

Anken til Høyesterett gjaldt saksbehandlingen - at anken var besluttet fremmet for så vidt gjaldt frifinnelse for den alvorlige narkotikaforbrytelsen. Det ble anført at den skulle vært avvist som for sent fremsatt, og at den begåtte feil ikke kunne repareres i ettertid av kompetent påtalemyndighet. Domfelte viste til at den absolutte ankefristen i § 310 tredje ledd på 4 uker for påtalemyndighetens anke, som ble tilføyet i 2002, ville bli uthulet hvis det skulle være adgang til slik etterfølgende reparasjon som i denne saken. Høyesterett kom til at tilføyelsen av et nytt annet punktum i § 310 tredje ledd, med innføringen av en absolutt frist på 4 uker fra dommen kom inn til påtalemyndigheten eller den som utførte aktoratet, særlig var begrunnet i et ønske om å hindre at en sak ble liggende å flyte hos ikke-ankeberettiget påtalemyndighet uten at ankefristen begynte å løpe. Det er ingen antydning i forarbeidene til bestemmelsen om at denne skulle medføre begrensninger i anvendelsesområdet til §§ 318 og 319. Den feil som var begått i saken, kunne repareres etter § 319 annet ledd, jf. første ledd som "en annen feil" enn de som særskilt er nevnt.

Resultatet hadde også gode grunner for seg. Statsadvokatens anke var forkynt på vanlig måte, og tiltalte hadde innrettet seg etter den som om den var inngitt av berettiget påtalemyndighet. Han hadde en vanlig adgang til å forberede sitt forsvar.

Uttalelse om en feil i utformingen av straffeprosessloven § 319 tredje ledd annet punktum.

Les avgjørelsen i sin helhet