Betydningen av narkotikaens renhetsgrad - straffutmåling

Kaasen, Skoghøy, Stang Lund, Flock og Lund

A var i lagmannsretten dømt til fengsel i et år og seks måneder for grov narkotikaforbrytelse ved å ha overdratt ca. 64 gram heroin til "en av X's store selgere". A anket over lovanvendelsen og straffutmålingen under henvisning til at lagmannsretten feilaktig hadde subsumert forholdet under straffeloven § 162. Subsidiært hevdet han at det forelå saksbehandlingsfeil.

Høyesterett forkastet anken. Den beslaglagte heroinen hadde en renhetsgrad på 4-7 %. Omregnet ut fra en normal renhetsgrad på 30-50 %, som er grunnlaget for fastsettelsen av ca. 15 gram heroin som grense for grov narkotikaforbrytelse, utgjorde mengden 12,6 - 8,4 gram. Høyesterett la til grunn at store avvik fra normal renhetsgrad vil måtte tillegges betydning ved straffutmålingen etter en totalvurdering, og at avvik i særlige tilfeller også vil kunne ha betydning for subsumsjonen. For lave renhetsgrader innebar dette at avviket er så stort at man ved omregning basert på normal renhetsgrad har å gjøre med kvanta som ligger vesentlig under det etablerte terskelnivå. Dette var ikke tilfelle i denne sak. Sammenholdt med de øvrige omstendigheter i saken, var derfor subsumsjonen som grov narkotikaforbrytelse korrekt.

Høyesterett viste til at kvantumet klart overskred det som kunne antas å være til personlig bruk, og at det dreide seg om et salg i profittøyemed fra en person som ikke selv var bruker til et sentralt ledd i den lokale omsetningskjeden. På grunnlag av de samme momenter hadde Høyesterett ikke innvendinger til lagmannsrettens straffutmåling. Heller ikke saksbehandlingsanken førte frem: Selv om spørsmålsskriftet til lagretten hadde fått en noe uheldig utforming, viste det som var sagt i lagmannsrettens domsgrunner om rettsbelæringen at lagretten har hatt spørsmålsstillingen klart for seg.

Les avgjørelsen i sin helhet