Voldtekt - gjentakelse - straffutmåling
Straffeloven § 192 første ledd bokstav a og straffeloven § 192 tredje ledd bokstav c
Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Johansen) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Flock, Støle, Skoghøy, Coward og justitiarius Schei
A ble i 1994 dømt til 2 års fengsel for to tilfeller av voldtekt til seksuell omgang (ikke samleie) begått i 1993. Straffen var ferdig sonet i 1998. Han begikk ny voldtekt i 2002, hvor en prostituert var fornærmet. Ved vold og trusler tiltvang han seg seksuell omgang ved bruk av fingre. I tingretten ble A dømt til forvaring i 6 år med minstetid på 2 år og 2 måneder. Lagmannsretten kom til at vilkårene for forvaring ikke var oppfylt og utmålte straffen til fengsel i 2 år og 6 måneder.
Etter anke fra påtalemyndigheten kom også Høyesterett til at vilkårene for forvaring i straffeloven § 39 c ikke var oppfylt. Det avgjørende spørsmål var om det kunne "antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse". Oppnevnte rettspsykiatrisk sakkyndige hadde konkludert med at domfelte tilfredsstilte diagnosen "Dyssosial personlighetsforstyrrelse". Høyesterett viste til lovforarbeidene om at det må kreves "en kvalifisert grad av risiko for tilbakefall, og faren må på domstidspunktet vurderes som reell". Etter en samlet vurdering kom retten til at det i dette tilfellet ikke var noen slik kvalifisert risiko for gjentakelse. Det ble blant annet lagt vekt på at domfelte etter prøveløslatelse fra soning ville være rundt 65 år. Domfelte hadde truet med bruk av skarpe gjenstander og flamme mot fornærmedes nakne kropp, og mishandlingen hadde vart i atskillig tid. Straffen ble skjerpet til fengsel i 3 år.