Konvertering av dom på sikring til forvaring for et giftdrap
17.03.2005, HR-2005-00428-A, (sak nr. 2004/1804), straffesak, anke
Straffeloven § 39c
Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Jan H. Dahle) mot A (advokat John Christian Elden)
Rt-2005-284
Stabel, Skoghøy, Coward, Matningsdal og Gjølstad
A ble av Frostating lagmannsretts i desember 2000 dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring for overlagt drap på sin kjæreste, og for to forutgående forgiftninger av henne. Dommen er rettskraftig. Det ble tatt ut tiltale om konvertering til forvaring etter de nye bestemmelsene i desember 2002. Tingretten ila forvaring med tidsramme på 21 år og minstetid på 10 år, mens lagmannsretten kom til at vilkårene for forvaring ikke var til stede. Påtalemyndigheten anket til Høyesterett, som forkastet anken.
Drapet var særdeles gruvekkende. Det var en planlagt, overveid forgiftning over lang tid som medførte store lidelser for offeret. Ifølge de sakkyndige har A blant annet diagnosen Dyssosial personlighetsforstyrrelse, og ville ha fylt kriteriene for "mangelfullt utviklede sjelsevner" etter den tidligere straffeloven. Slike personlighetstrekk er vanskelige å behandle, og motivasjonen for behandling er foreløpig lav hos A. Høyesterett fant derfor at om han skulle vært løslatt i dag, ville så mye vært uavklart i forbindelse med hans bearbeiding av sine personlighetstrekk og det grusomme han har begått, at det ville være en reell og kvalifisert risiko for tilbakefall. Høyesterett kom imidlertid til at grunnvilkåret for forvaring, at en tidsbestemt straff ikke vil være tilstrekkelig til å verne samfunnet, ikke var oppfylt. Fengselsstraffen er på 21 år, og A vil være 71 1/2 år når han vil måtte løslates i 2020. Det er hans forhold til det å bli avvist av kvinner i nære relasjoner som er risikofaktoren. Han har vært velfungerende på andre områder i livet, og har heller ikke vist påfallende atferd i tidligere parforhold, så lenge han selv har kontroll. Selv om han igjen skulle komme i en situasjon der han blir avvist, er det i dette lange tidsperspektivet svært usikkert om det igjen skulle føre til alvorlige voldshandlinger. Forhistorien viste at ikke enhver avvisning fører til vold, og det måtte legges til grunn at årene vil gjøre sin virkning.