Seksuelt misbruk av psykisk utviklingshemmet kvinne
18.02.2005, HR-2005-00258-A, (sak nr. 2004/1586), straffesak, anke
straffeloven § 193 andre ledd
A mfl. (advokat Berit Reiss-Andersen og advokat Olav M. Hohle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kaia Strandjord)
Rt-2005-154
Øie, Stabel, Oftedal Broch, Matningsdal, Gussgard
B og A ble i lagmannsretten dømt til fengsel i henholdsvis 2 år og 1 år og 8 måneder for overtredelse av straffeloven § 193 andre ledd overfor en sterkt psykisk utviklingshemmet kvinne.
Om de nærmere omstendighetene ved overgrepene uttaler lagmannsretten: "Opptakten til overgrepene var barbering av kjønnsorganet hennes, inne på badet. Begge de tiltalte var sammen om dette. Det ble brukt varmt vann - [den fornærmede] opplevde det som om hun ble "skåldet". De to tiltalte var også i fortsettelsen sammen om det som skjedde. [Den fornærmede] befant seg på stua sammen med de to tiltalte. Mens B var til stede, har i hvert fall A hatt samleie med henne. Ved samme anledning har de også brukt en flaske i hennes vagina. Hvem som fysisk gjorde hva spiller mindre rolle - det vesentlige er at begge var til stede i en felles utnyttelse av henne. . A gikk etter hvert og la seg og B hadde da samleie med [den fornærmede] på sitt soverom." Høyesterett idømte B straff av fengsel i 2 år og 9 måneder og A fengsel i 2 år og 6 måneder. Det ble særlig lagt vekt på at det dreide seg om et seksuelt overgrep mot en høygradig psykisk utviklingshemmet kvinne med en IQ på under 50 og en intelligensalder på førskolenivå. Videre ble det lagt vekt på at overgrepet var svært grovt, på grensen til voldtekt, og at det ble begått av to personer i fellesskap. I formildende retning ble det lagt en viss vekt på at det nesten hadde gått tre år siden overgrepet skjedde, uten at de tiltalte var å bebreide for dette. Høyesterett uttalte at hvor det dreier seg om så sterk psykisk utviklingshemming at den fornærmede nærmest var ute av stand til å motsette seg handlingen, er det naturlig å utmåle en straff omtrent på det samme nivået som etter § 192 første ledd bokstav b om seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. Høyesterett fant ikke grunnlag for å fastsette en generell norm for oppreisningsbeløpet ved overgrep som rammes av straffeloven § 193 andre ledd. Overgrepet lå imidlertid så nær voldtekt at oppreisningen burde ligge på det samme nivået som etter den generelle normen for oppreisning til voldtektsofre. Oppreisningen ble dermed fastsatt til100.000 kroner.