Snauhogging av sentrale områder i et naturreservat

Stang Lund, Bruzelius, Øie, Støle, Gussgard

For å sikre et barskogområde inntil spørsmål om varig vern ble avklart, ble X naturreservat i Y kommune i Nord-Trøndelag midlertidig vernet i mars 1997 etter naturvernloven § 18 nr. 4, jf. § 8, 21, 22 og 23. For reservatet gjaldt blant annet at vegetasjonen, inkludert døde busker og trær, var fredet mot skade og ødeleggelse. I august 2001 ble et noe mindre område varig vernet etter naturvernloven § 8, herunder områdene hvor den ulovlige hogst fant sted.

A ble i tingretten dømt etter § 152 b annet ledd nr. 1 og nr. 2 til fengsel i 11 måneder for ved to anledninger i juli 2001 å ha snauhogget sentrale deler av reservatet, seks måneder av straffen ble gjort betinget. Han hadde blant annet skadet tre lavarter som var klassifisert som sårbare eller hensynskrevende. A anket skyldspørsmålet til lagmannsretten, som satte straffen til ubetinget fengsel i 6 måneder. A anket lagmannsrettens dom til Høyesterett for så vidt angikk saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Høyesterett frifant A for overtredelse av straffeloven § 152 b annet ledd nr. 1. Etter denne bestemmelse straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt minsker en naturlig bestand av "fredede levende organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse". Da de aktuelle lavarter ikke var vernet som arter etter naturvernloven § 13, fikk nr. 1 ikke anvendelse. For overtredelse av straffeloven § 152 b annet ledd nr. 2 som gjelder områdefredning, fastsatte Høyesterett straffen til fengsel i 1 år. Det ble lagt vekt på at han ved to anledninger i juli 2001 hogg med sikte på å ødelegge sentrale deler av området for derved å forhindre fredning, vel vitende om vernet og formålet med dette. Den ulovlige hogst medførte blant annet at lavarter som fredningen tok sikte på å beskytte, ble ødelagt eller skadet. Da etterforskningen og domstolsbehandlingen av saken hadde tatt om lag 3 år og 8 måneder uten at domfelte kunne bebreides for dette, og han hadde en personlighetsforstyrrelse med trekk av vrangforstillingskarakter, ble bare 120 dager av fengselsstraffen gjort ubetinget.

Les avgjørelsen i sin helhet