Anke over lovanvendelse,

Tjomsland, Oftedal Broch, Mitsem, Bruzelius og justitiarius Schei

A ble satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 239 første straffalternativ og vegtrafikkloven § 3 fordi han ikke var tilstrekkelig oppmerksom da han i krysset Rv 25/Rv 3 ved X i Y begynte å krysse motgående kjørebane uten å ha forvisset seg om at det ikke var møtende trafikk i umiddelbar nærhet. Han oppdaget ikke en møtende motorsyklist og det oppsto kollisjon hvor motorsyklisten fikk slike skader at han døde kort tid etter.

Ved tingrettens dom ble A dømt i samsvar med tiltalen til en straff av fengsel i 60 dager. Han anket over domfellelsen for straffeloven § 239, og ble ved lagmannsrettens dom frifunnet for dette forhold. Dommen ble avsagt under dissens - idet de tre juridiske dommerne og en meddommer - mente at han skulle domfelles.

Høyesterett kom til at det bestemmende mindretallets domsgrunner ikke var tilstrekkelige til å prøve om det hadde anvendt en riktig aktsomhetsnorm. Om forholdet mellom aktsomhetsnormen i straffeloven § 239 og vegtrafikkloven § 3 ble det vist til kjennelsen i Rt. 2002 side 190. Det ble ellers spesielt vist til uttalelser i forarbeidene hvor det fremgår at det fortsatt vil være nærliggende å anvende straffeloven § 239 i situasjoner som påkaller en særlig aktpågivenhet.

Etter Høyesteretts mening omfatter dette blant annet tilfeller hvor man er i ferd med å krysse motgående kjørefelt. De forhold som det bestemmende mindretallet mente kunne forklare As handlemåte, var det ikke på tilfredsstillende måte gjort rede for i begrunnelsen.

Les avgjørelsen i sin helhet