Saksbehandlingsfeil.

Skoghøy, Stang Lund, Flock, Øie og Aasland

Spørsmål om saksbehandlingsfeil som følge av at forsvarer skal ha benyttet sakkyndig rapport under sin prosedyre som retten hadde nektet fremlagt, om dette i tilfelle var en saksbehandlingsfeil, og om dommen i så fall måtte oppheves.

Etter at lagmannsretten i en sak hvor en far var tiltalt for å ha hatt seksuell omgang med en datter på under 10 år, hadde nektet å ta til følge en begjæring fra forsvareren - advokat Sigurd J. Klomsæt - om å oppnevne professor Roald Bjørklund som sakkyndig til blant annet å vurdere påliteligheten av dommeravhør av fornærmede, ble Bjørklund ført som sakkyndig vitne. Han hadde på oppdrag fra forsvareren utarbeidet en skriftlig rapport hvor det først var gjort rede for generelle problemer med avhør av barn og deretter foretatt en vurdering av det konkrete dommeravhør. Da Bjørklund avgav forklaring, bestemte lagmannsretten at hans forklaring måtte avgrenses til generelle problemer ved avhør av barn. Den skriftlige rapporten ble nektet fremlagt. Bjørklund fikk heller ikke uttale seg om det konkrete dommeravhør. Lagretten svarte nei på skyldspørsmålene, og lagmannsretten avsa på dette grunnlag frifinnelsesdom. Høyesterett fant på grunnlag av de beviser som var fremlagt for Høyesterett, det klart at advokat Klomsæt i sin prosedyre hadde gjengitt Bjørklunds vurdering av det konkrete dommeravhøret, og fant det også klart mest sannsynlig at han hadde gjort uttrykkelig oppmerksom på at det var Bjørklunds synspunkter han formidlet. Dette var i strid med straffeprosessloven § 304 første ledd, som fastsetter at bevisførselen må være gjennomført før partene får ordet til prosedyre. Dersom det etter at bevisførselen er avsluttet, skulle dukke opp nye opplysninger av betydning, må bevisførselen gjenopptas. For at partslikhetsprinsippet og hensynet til sakens opplysning skal vare ivaretatt, må den annen part få anledning til å gjøre nærmere undersøkelser, og i tilfeller hvor det er tale om nye opplysninger fra vitner eller sakkyndige, få anledning til å stille kontrollerende og utdypende spørsmål. Lagmannsretten begikk derfor en saksbehandlingsfeil når den ikke grep inn i Klomsæts prosedyre og stanset formidlingen av Bjørklunds syn på dommeravhøret. Etter Høyesteretts oppfatning var det imidlertid ikke tilstrekkelig grunn til å anta at feilen kunne ha hatt betydning for innholdet av lagrettens kjennelse. Påtalemyndighetens anke over saksbehandlingen ble derfor forkastet. Det ble lagt til grunn at i tilfeller hvor påtalemyndigheten burde ha reagert og tatt opp spørsmålet under hovedforhandlingen, bør det stilles som vilkår for å oppheve en frifinnende dom på grunn av saksbehandlingsfeil at det foreligger bortimot sannsynlighetsovervekt for at feilen har hatt betydning.

Les avgjørelsen i sin helhet