Spørsmål om samfunnsstraff.

Bruzelius, Flock, Lund, Tjomsland og Aasland

A ble ved tingrettens dom dømt for overtredelse av straffeloven § 219 og legemiddelloven § 31 til en dom på samfunnsstraff i 150 timer, subsidiært fem måneder fengsel. Etter anke fra påtalemyndigheten over straffutmålingen fastsatte lagmannsretten straffen til fengsel i fem måneder. Domfelte anket til Høyesterett over straffutmålingen, og gjorde gjeldende at det burde reageres med samfunnsstraff, subsidiært at en ikke ubetydelig del av straffen burde gjøres betinget.

A var dømt for å ha utøvd fysisk vold mot sin adoptivdatter ved en rekke anledninger over en periode på tolv år - fra fornærmede var 4 år til hun ble 16 år gammel - og for å ha utsatt henne for psykisk overlast ved kjefting og nedsettende uttalelser. Lagmannsretten karakteriserte forholdet som sammenhengende mishandling og vanrøkt, og uttalte at det måtte bedømmes som ett sammenhengende forhold. Fornærmede var påført psykiske skader. Anførselen om at samfunnsstraff var riktig reaksjon pga. domfeltes rehabilitering og av hensyn til hans to mindreårige barn og ektefelle, førte ikke frem, og anken ble forkastet. Høyesterett viste til at saken gjaldt en grovere overtredelse av straffeloven § 219, og at det da bare helt unntaksvis kan bli tale om en reaksjon i frihet. De hensyn som ligger bak straffebestemmelsen, talte for at det måtte reageres med ubetinget fengsel ved slik langvarig og omfattende mishandling av barn, særlig når barnet i hjemmet utsettes for vedvarende overgrep fra nærstående. Hensett til at det dreiet seg om et fortsatt forhold, kunne det ikke tillegges nevneverdig vekt at enkelte av voldsepisodene lå langt tilbake i tid.

Les avgjørelsen i sin helhet