Voldtekt
02.11.2005, HR-2005-01718-A, (sak nr. 2005/1275), straffesak, anke
Straffeloven § 192 og § 193 første ledd
Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Morten Holmboe) mot A og B (advokat Mette Yvonne Larsen)
Rt-2005-1401
Oftedal Broch, Flock, Kaasen, Støle og Gussgard
Domfellelse etter straffeloven § 192 slik denne lød etter lovendring, men før lovendringen var kunngjort, jf. Rt. 2004 side 357. Anke til gunst for domfelte. Spørsmål om anken kunne behandles etter at begjæring om gjenopptakelse var tatt til følge.
A og B ble i lagmannsretten domfelt for voldtekt ved å ha hatt samleie med sovende kvinne lørdag 12. august 2000, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav b), slik den lød etter lovendringen 11. august 2000. Straffen ble satt til henholdsvis fengsel i tre år og seks måneder og tre år og tre måneder. Ved Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2004 side 357 ble avgjort at det stred mot EMK artikkel 7 å anvende en strengere straffebestemmelse på et forhold begått før loven er kunngjort.
A begjærte gjenopptakelse av straffesaken på dette grunnlag, idet lovendringen ikke var kunngjort 12. august. Da påtalemyndigheten ble oppmerksom på gjenopptakelsesbegjæringen, fremmet den anke til fordel for de domfelte. A ville først ikke trekke gjenopptakelsesbegjæringen, og Gjenopptakelseskommisjonen innvilget gjenopptakelse. B ønsket å få påtalemyndighetens anke behandlet i forhold til seg, og etter hvert gjorde også A dette.
De avga begge skylderklæringer i forhold til overtredelse av straffeloven § 193 første ledd første punktum, slik bestemmelsen lød før 11. august 2000. Høyesterett fant at påtalemyndighetens anke til fordel for de domfelte kunne tas under behandling, til tross for at gjenopptakelse var besluttet. Spørsmålet er ikke løst i straffeprosessloven, men hensynet til de domfeltes ønsker tilsa at gjenopptakelsesbegjæringen ble stilt i bero i påvente av ankens behandling.
På bakgrunn av lagrettens skyldigkjennelse etter den opprinnelige tiltalebeslutningen for overtredelse av § 192 og de domfeltes skylderklæringer etter § 193 første ledd, og under hensyntaken til den tid som var gått, fant Høyesterett å kunne avsi ny dom. Utnyttelsen av den sovende kvinnen var en grov forgåelse. Den varte atskillig tid og det hadde tilsammen vært fem menn til stede.
I sum var handlingene svært krenkende for fornærmede. Med henvisning til straffutmålingen i Rt. 2004 side 357 ble straffen for begge de domfelte satt til fengsel i ett år.