Krav til ankesum ved anke til lagmannsretten.
21.10.2005, HR-2005-01662-U, (sak nr. 2005/1393), sivil sak, KJÆREMÅL
Tvistemålsloven § 356
A (advokat Lars Inge Ørstavik) mot B (advokat Jon Ketil Gjørtz)
Rt-2005-1350
Aasland, Bruzelius og Skoghøy
Et rettsforlik inngått i 2003 ga A rett til avkjørsel til sin boligeiendom over Bs eiendom. Saken nå gjaldt plasseringen av veien i terrenget, og A hadde anket over tingrettens dom. B påstod i anketilsvaret saken avvist fordi kravet til ankesum ikke var oppfylt. A anførte at kravet var oppfylt på grunn av konsekvensene for omsetningsverdien av As eiendom, vedlikehold m.m. av en plassering i samsvar med tingrettens dom. Lagmannsretten fant ikke grunnlag for å avvise saken på grunn av det som kom frem under saksforberedelsen, og fremmet saken til videre behandling "på vanlig måte". Etter avsluttet ankeforhandling avsa retten imidlertid kjennelse om avvisning.
Kjæremålsutvalget opphevet kjennelsen. Utvalget viste til at ankegjenstandens verdi i tvist om bruksrett eller servitutt over en fast eiendom må beregnes ut fra den verdi den hadde for rettighetshaveren dersom han anker, jf. tvistemålsloven § 358 tredje ledd.
Lagmannsretten hadde lagt til grunn at verdiforskjellen mellom de to utførelsene av veien ikke oppfylte kravet til ankesum. Utvalget bemerket at det var uklart om lagmannsretten hadde tatt i betraktning verdiforskjellen for A, særlig for As eiendom. I saken var ankeforhandlingen påbegynt - og fullført - da lagmannsretten avviste anken.
Retten kunne imidlertid da ha truffet realitetsavgjørelse selv om kravet til ankeverdi ikke var oppfylt, jf. tvistemålsloven § 16 jf. § 358 fjerde ledd. Det var uklart om lagmannsretten hadde foretatt en slik vurdering.