Gebyrbeslutning

Aasland, Matningsdal og Skoghøy

Ved Borgarting lagmannsretts dom 9. februar 2004 ble advokat A klient dømt til å betale saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten til syv forsikringsselskaper. Lagmannsretten avsa dom i tre ankesaker som var forent til felles behandling, jf. tvistemålsloven § 98 første ledd. Saken handlet om kjæremål over gebyrbeslutning. spørsmål om rettighet og om det skal beregnes eget tilleggsgebyr per dag i retten for tre saker når disse er forent til felles behandling. Rettsgebyrloven § 8

Ved brev 19. februar 2004 krevde lagmannsretten ankegebyr for tre saker med 50 920 kroner per sak. Ankeforhandlingene varte i 15 dager, og det ble beregnet inngangsgebyr samt tilleggsgebyr for hver av sakene, jf. rettsgebyrloven § 8 første ledd. Etter at advokat A hadde klargjort at hans klient ikke var betalingsdyktig, holdt lagmannsretten ved brev 30. november 2004 advokat A ansvarlig. Advokat A erklærte 16. desember 2004 kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget avviste kjæremålet som for sent fremsatt. Fristen var den ordinære kjæremålsfrist på én måned. Idet A i henhold til rettsgebyrloven § 2 tredje ledd hefter solidarisk med sin part for rettsgebyret, måtte fristen for kjæremål over gebyrberegningen også for ham løpe fra mottakelsen av lagmannsrettens brev 19. februar 2004. Hva gjaldt lagmannsrettens beregning, fant utvalget likevel grunn til å bemerke: "En slik beregning kan tilsynelatende ha støtte i Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse i Rt. 1994 side 669, hvor det ble lagt til grunn at det skulle foretas særskilt gebyrberegning for saker som var forent til felles behandling etter tvistemålsloven § 98 første ledd, og hvor kjæremålsutvalget bemerket at rimelighetshensyn knyttet til belastningen på domstolene eller særlige omstendigheter forbundet med den konkrete forening av sakene ikke kunne være avgjørende. Denne avgjørelsen knytter seg imidlertid til den tidligere ordning, da det bare var ett rettsgebyr, uavhengig av hvor lang tid hovedforhandlingen tok. Ordningen med inngangsgebyr og tilleggsgebyr ble innført ved lov 14. desember 2001 nr. 96. Bakgrunnen for den differensiering av rettsgebyret som da ble innført, var hensynet til domstolenes ressursbruk; gebyrberegningen skulle reflektere den tid domstolen hadde anvendt på saken. Det er ikke noe i lovforarbeidene som tyder på at lovgiveren overveide hvilken betydning lovendringen ville få for gebyrberegningen ved forening av saker i medhold av tvistemålsloven § 98 første ledd. Utvalget finner imidlertid at en full gebyrberegning for alle sakene, som i Rt. 1994 side 669, ikke lar seg opprettholde under den nye ordning. Riktignok må det beregnes særskilt inngangsgebyr for hver enkelt sak, men det kan bare beregnes ett tilleggsgebyr basert på varigheten av hovedforhandlingen. Utvalget ville etter dette finne det rimelig at lagmannsretten vurderer å omgjøre sin gebyrberegning."

Les avgjørelsen i sin helhet