Fritaksrett for barn til å avgi forklaring/rettslig avhør

Støle, Rieber-Mohn, Kaasen, Flock, Coward

Saken gjaldt spørsmål om fritaksrett for barn, som snart var henholdsvis syv og ni år gamle, fra å gi forklaring etter straffeprosessloven § 122 jf. § 127. Det var påtalemyndigheten som hadde bedt om rettslig avhør av barna for å få avklart mistanke mot faren for vold og trusler mot barna og moren.

I sedelighetssaker følger det av straffeprosessloven § 239 første ledd at dommeren skal ta imot forklaringen fra vitner under 14 år utenfor rettsmøte når han finner det ønskelig av hensyn til vitnet selv eller av andre grunner. Av samme bestemmelse annet ledd følger at samme fremgangsmåte kan besluttes også i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. I saken var det truffet beslutning om utenrettslig dommeravhør av barna. De spørsmål som kjæremålet gjaldt, var følgende: Skal så små barn orienteres om fritaksretten etter straffeprosessloven § 122, og hvem skal i tilfelle forestå orienteringen? Skal avgjørelsen av om hvorvidt fritaksretten skal benyttes, treffes av settevergen eller av barnet selv?

Høyesterett kom under dissens til at barn opp til 14 års alder skal orienteres om fritaksretten, og at dette skal skje ved dommeren i påhør av partene og settevergen. Settevergen avgjør deretter om fritaksretten skal benyttes eller ikke. En dommer stemte for den ordning at spørsmålet om fritaksrett overhodet ikke skal reises når så små barn skal avhøres som ledd i en straffeprosessuell etterforskning, men likevel slik at barn mellom 12 og 14 år normalt gis fritaksrett etter orientering fra avhørspersonen.

Det var enighet om at barn over 14 år har rettigheter som voksne og derfor selv skal ta standpunkt til om de vil gi forklaring.

Les avgjørelsen i sin helhet