Varetektsfengsling - Nokas-saken - kjæremål

Bruzelius, Tjomsland, Øie

Spørsmål om varetektsfengsling av person som var siktet for overtredelse av straffeloven § 132 første ledd. A var siktet for overtredelse av straffeloven § 132 første ledd om motarbeidelse av undersøkelse i straffesak. Rogaland politidistrikt fremsatte begjæring om varetektsfengsling av siktede, men verken tingretten eller lagmannsretten fant at det forhold som var beskrevet i siktelsen, falt inn under straffeloven § 132 første ledd, og det forelå følgelig ikke skjellig grunn til å mistenke ham for å ha overtrådt bestemmelsen. Påtalemyndigheten påkjærte lagmannsrettens lovtolking. Kjæremålet var gitt oppsettende virkning. Høyesteretts kjæremålsutvalg, som hadde begrenset kompetanse etter reglene i straffeprosessloven § 388, opphevet lagmannsrettens kjennelse.

Kjæremålsutvalget uttalte at også bevisforspillelse som skjer før den straffbare handling, kan omfattes av § 132. Lagmannsretten hadde videre fremholdt at bestemmelsen ikke kunne forstås slik at det "å bringe slik forvirring eller usikkerhet inn i etterforskningen omfattes av bestemmelsen så lenge spor ikke fjernes - "utslettes"". Kjæremålsutvalget fant at lagmannsretten her stilte for strenge krav til hva som skal til for at et spor er "utslettet". Vilkåret må ses i sammenheng med "tilintetgjøres, bringes tilside eller forvanskes", jf. formuleringen "paa anden Maade udslettes". Utvalget fant ikke grunnlag for å forstå bestemmelsen slik at det kreves mer for å utslette et spor enn for å tilintetgjøre, bringe til side - det vil si skjule - eller forvanske en gjenstand. Loven krever bare at undersøkelsen blir motarbeidet; ikke at den blir umulig å gjennomføre. For øvrig gjelder bestemmelsens hensiktskrav bare det å motarbeide en offentlig undersøkelse. I forhold til de øvrige straffbarhetsvilkår er skyldkravet alminnelig forsett.

Les avgjørelsen i sin helhet