Kan fiskeberettiget gi fullmakt til en person utenfor husstanden til å fiske i sitt sted.
Lov 23. juni 1888 og kongelig resolusjon 1. april 1911. Særbestemmelsene om retten til fiske i Tanavassdraget
A (advokat Arnor B. Ilstad) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torstein Hevnskjel)
Stabel, Flock, Bruzelius, Kaasen og Lund
A nektet å vedta forelegg for å ha fisket laks med stågarn i Tanaelven i august 2004. Han ble frifunnet i tingretten, som mente at lov og forskrift ikke hindret fisket, da han hadde fullmakt fra sin bror, som var den fiskeberettigete, til å fiske i dennes fravær.
Tingretten mente at fullmaktsfiske av denne typen var i samsvar med lokal sedvane og rettsoppfatning. Lagmannsretten opphevet dommen på grunn av uriktig rettsanvendelse, og mente at særbestemmelsene ikke kan forstås slik at det kan drives fiske ved stedfortreder utenfor laksebreveierens husstand. Høyesterett kom til samme resultat. Fiskeretten langs Tanavassdraget er forbeholdt de fastboende jordbrukerne langs elven. Retten er tillagt "husbonden", og kan i utgangspunktet bare overdras til en annen i husstanden. Det er bare en begrenset adgang til utleie. Hensynet bak bestemmelsene og sammenhengen i regelverket tilsier at man ikke kan omgå dette ved å gi fullmakt til andre, selv om man holder seg innenfor familien eller slekten. Det forelå ingen sedvanerettsdannelse eller bindende forvaltningspraksis som kunne føre til en annen forståelse.