Gyldighet av avtale mellom ektefeller om tilbakekjøpsrett til fastsatt pris til andel i felles bolig ved separasjon

Kaasen, Bruzelius, Tjomsland, Oftedal Broch, Gjølstad

A overdro en ideell halvdel av den felles bolig til hustruen B. Overdragelsen forutsatte at partene i separat avtale regulerte sameieforholdet. Slik sameieavtale ble inngått samme dag. Den fastsatte partenes rettigheter, forpliktelser og rådighet tilnyttet boligen, og ga ved separasjon mannen rett til å kjøpe hustruens andel i boligen tilbake for den opprinnelige kjøpesum justert for boligbyggeindeksen. Samme dag opprettet ektefellene ektepakt der de avtalte fullstendig særeie og viste til separat avtale "om råderett over vår felles bolig". Da ektefellene ble separert knappe 7 år senere, krevde mannen å kjøpe andelen tilbake i henhold til sameieavtalen for 416 000 kroner, mens markedsverdien ble antatt å utgjøre mellom 730 000 og 1,25 millioner kroner. Hustruen motsatte seg tilbakekjøp under henvisning til at den avtalte retten var i strid med ekteskapslovens preseptoriske regler om ektefellers formuesordning.

Så vel tingretten som lagmannsretten ga hustruen medhold, og anken til Høyesterett førte ikke frem. Høyesterett viste til at ekteskapsloven kapittel 9 uttømmende angir tillatte alternative formuesordninger, og at den foreliggende ordning klart lå utenfor disse. Det avgjørende ble derfor om avtalen måtte anses som en formuesordning eller om den var en ordinær formuerettslig avtale mellom ektefeller. Trolig var det tilstrekkelig til å anse tilbakekjøpsretten omfattet av kapittel 9 at den ble utløst av separasjonen, men resultatet ble i denne sak ansett sikkert fordi tilbakeføringen dessuten skulle skje til en annen verdi enn markedsverdi og gjaldt felles bolig, som ved preseptoriske regler er gitt en særlig stilling. Klausulen var derfor ugyldig. Ugyldigheten kunne ikke gis virkning for hele avtalekomplekset fordi dette regulerte en rekke forhold ut over tilbakekjøp. Partene hadde fulgt denne reguleringen i nærmere 7 år, og dette hadde medført faktiske posisjoner som nå vanskelig kunne reverseres. Forbeholdet om at kjøpekontrakten var betinget av sameieavtalen ga ikke grunnlag for total ugyldighet; partenes forutsetninger kunne ikke i et tilfelle som dette overstyre ekteskapslovens preseptoriske bestemmelser.

Les avgjørelsen i sin helhet