Merverdiavgift - forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97 - kortversjon

Øie, Rieber-Mohn, Lund, Tjomsland, Stabel, Aasland, Gussgard, Stang Lund, Oftedal Broch, Flock, Bruzelius, Skoghøy, Utgård, Støle, Schei

Spørsmål om et pålegg om å betale tilbake merverdiavgift som allerede var ført til fradrag, var ugyldig fordi loven som pålegget bygget på, var i strid med Grunnloven § 97 om at ingen lover skal gis tilbakevirkende kraft.

Med virkning fra 1. juli 2001 ble det innført merverdiavgift på blant annet kjøreopplæring. Arves Trafikkskole kjøpte høsten 2001 en ny personbil til bruk i kjøreopplæringen. Bilen ble levert 28. november samme år. Trafikkskolen gjorde fradrag i merverdiavgiftsregnskapet for den inngående avgiften. Ved lov 21. desember 2001 nr. 113 ble kjøreopplæring igjen unntatt fra avgiftsplikt. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2002. Etter lovens del V andre ledd pliktet imidlertid kjøreskoler som hadde gjort fradrag for inngående merverdiavgift av personkjøretøy anskaffet mellom 1. juli 2001 og 1. januar 2002, å betale tilbake en forholdsmessig del av avgiften. Oslo fylkesskattekontor fattet vedtak om at Arves Trafikkskole måtte betale tilbake 35/36 av den avgiften skolen hadde ført til fradrag. Grunnloven § 97 bestemmer at ingen lov skal gis tilbakevirkende kraft til skade for dem det gjelder. Bestemmelsen er forstått slik at den bare på enkelte områder, som i strafferetten, stiller opp et absolutt forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. På andre områder er det en viss adgang til å gi lover tilbakevirkende kraft, og de nærmere vilkår kan variere. Høyesterett fant under dissens 11-4 at lov 21. desember 2001 nr. 113 del V var i strid med Grunnloven § 97, og at Oslo fylkesskattekontors vedtak dermed var ugyldig og måtte oppheves. En samlet Høyesterett mente at loven del V hadde tilbakevirkende kraft til skade for Arves Trafikkskole, men at man befant seg på et område hvor det ikke gjaldt noe absolutt forbud mot tilbakevirkning. Høyesterett var delt i synet på hvor mye som skulle til før tilbakevirkningen ville være i strid med Grunnloven § 97, og i den konkrete vurderingen av tilbakevirkningen. Flertallet av dommerne mente at lover på et område som dette, bare kan gis tilbakevirkende kraft dersom sterke samfunnsmessige hensyn gjør seg gjeldende. Loven del V ble gitt for å unngå uheldig avgiftstilpasning og konkurransevridning. Flertallet fant at disse hensynene ikke var tungtveiende nok til å forsvare den aktuelle tilbakevirkningen. Mindretallet la særlig vekt på fradragsrettens begrunnelse og karakter, og på at tilbakevirkningen hadde et begrenset omfang.

Les avgjørelsen i sin helhet