Merverdiavgiftsloven.

Lund, Stang Lund, Støle, Bruzelius og justitiarius Schei

Saken gjaldt forståelsen av den tidligere bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 14 annet ledd nr. 5 førtste avsnitt, som fastslår at det skal beregnes merverdi som ved uttak når varer fra virksomheten brukes "til personbefordring, herunder anskaffelse, vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøyer".

Møller Bil Vest AS, som driver næringsvirksomhet i bilbransjen med salg og utleie av biler samt salg av verkstedtjenester, hadde kostnader ved å stille erstatningsbiler fra egen bilutleieavdeling til disposisjon for kunder i selskapets salgsavdeling og verkstedsavdeling. Erstatningsbilene var stilt til disposisjon etter en garantiordning - såkalt mobilitetsgaranti - for kjøpere av ny bil, og på grunnlag av konkrete avtaler i forbindelse med service og verkstedtjenester. I faktureringen overfor kundene ble det ikke spesifisert noe vederlag for bruken av erstatningsbil. Klagenemnda for merverdiavgift mente at det skulle beregnes avgift etter § 14 annet ledd nr. 5 første avsnitt, og at det ikke dreide seg om yrkesmessig utleievirksomhet som var unntatt fra avgift i annet avsnitt i samme bestemmelse. I likhet med de tidligere instanser var Høyesterett enig med Klagenemnda. Høyesterett så avtalene i det vesentlige som en regulering av risikoen for fremtidig eller allerede inntrådt mislighold. Det var ikke omsatt selvstendige utleietjenester. Avgiftskumulasjon ville oppstå, men at dette kunne skje innenfor rammen av § 14 annet ledd var en akseptert og nødvendig konsekvens av reglene.

Les avgjørelsen i sin helhet