Krav om erstatning for bruk av logo uten opphavsmannens samtykke

Dommere: Tønder, Øie, Coward, Oftedal Broch og Gussgard

Margaret Emdal utformet i 1999 som ansatt grafisk designer i NRK, logo til Barne-tv-serien "Jul i Blåfjell". Serien ble sendt som NRKs julekalender samme år. I kjølvannet av serien har NRK Aktivum AS, som er et heleid datterselskap av NRK, inngått lisensavtaler med ulike produsenter om produksjon og salg av såkalte "spinn off"-produkter. Med dette menes produkter som har tilknytning til en programproduksjon, og der etterspørselen etter produktet er en direkte følge av programmet. I forbindelse med "Jul i Blåfjell"-serien dreide det seg for eksempel om ulike spill, julekort, nissefigurer, nisseluer mv. Felles for disse er at produktet er merket med logoen til "Jul i Blåfjell", og at logoen ellers framgår av reklame og annen markedsføring.

Margaret Emdal mente seg berettiget til et særskilt vederlag for bruk av logoen i markedsføringen. Hun viste til tariffavtale mellom hennes fagforbund og NRK, som inneholder egne regler for opphavsrettigheter for ansatte opphavsmenn. Ifølge avtalen er utnyttelse av programstoff, som for eksempel en logo, i forbindelse med kommersiell reklame ikke tillatt uten etter samtykke fra opphavsmannen når reklamen gjelder produkter som ikke vedrører "NRKs egen virksomhet." Hun mente salg av "spinn off"-produkter lå utenfor NRKs egen virksomhet, som ifølge kringkastingsloven er å drive allmennkringkasting, og dette hadde hun ikke gitt samtykke til. Etter å ha tapt i tingretten vant hun i lagmannsretten. NRK anket og hevdet at uttrykket "NRKs egen virksomhet" måtte leses ut fra en tolking av avtalen og dens formål uten at kringkastingslovens formålsparagraf kunne være avgjørende. Høyesterett var enig med NRK i at salg av "spinn off"- produkter falt inn under "NRKs egen virksomhet" i avtalens forstand, og at bruk av logo i reklame derfor var tillatt. Dette var også best i samsvar med avtalens formål, som var å gi NRK adgang til, uten å innhente samtykke fra opphavsmenn, å utnytte det markedet som programvirksomheten skapte. Om NRK derimot skulle ønske å gi adgang til bruk av programstoff til reklame for produkter som ikke hadde sammenheng med NRKs virksomhet, tilsa hensynet til opphavsmannens integritet og uavhengighet at samtykke måtte innhentes. Selv om kringkastingslovens formålsbestemmelse ikke kunne være avgjørende for tolking av avtalen, bemerket Høyesterett at slikt salg heller ikke var i strid med bestemmelsen.

Les avgjørelsen i sin helhet