Salgsgevinst for fast eiendom-generasjonsskifte

Dommere: Matningsdal, Utgård, Flock, Stabel, Tjomsland

Skatteloven 1911 § 43 andre ledd - tilordning av salgsgevinst for fast eiendom i forbindelse med generasjonsskifte mellom foreldre og barn. Anvendelse av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. John Sverre Fauske eide sammen med sin bror eiendommen Nye Sandviksvei 16 i Bergen - en eiendom som i sin helhet var utleid. Like før påske 1999 ble han kjent med at eiendommen var angrepet av hussopp som også kunne smitte over på naboeiendommen. Etter kort tid bestemte han seg for at han ikke lenger ville stå som eier av sin sameieandel. Han diskuterte derfor med sine barn om de ville overta den som gave, eller om eiendommen skulle selges.

Under en familiesammenkomst 3. mai 1999 sammen med hans brors familie ble det besluttet at eiendommen skulle selges. Fauske, som skulle ha det praktiske ansvaret for salget, henvendte seg i slutten av mai til en eiendomsmegler for å få bistand til salget ved å lyse eiendommen ut på det åpne marked. Før dette skjedde fikk imidlertid Fauske et tilbud fra eieren av naboeiendommen som ble akseptert. Ved ligningen for 1999 oppgav Fauske at hans sameieandel var overdratt til barna før salget, og at han dermed ikke kunne gevinstbeskattes for salgssummen. Bergen likningskontor, og senere overligningsnemnda i Bergen, kom imidlertid til at han hadde akseptert budet før hans sameieandel ble overført til barna. Han måtte dermed gevinstbeskattes for salgssummen. Ligningsmyndighetene kom dessuten til at også den ulovfestede gjennomskjæringsregelen gav grunnlag for gevinstbeskatning. Fauskes søksmål for å få opphevet overligningsnemndas vedtak førte ikke fram - verken i Bergen tingrett eller i Gulating lagmannsrett. Anken til Høyesterett førte heller ikke fram. Høyesteretts flertall, tre dommere, kom rett nok til at Fauske hadde overdratt sameieandelen til barna før eiendommen ble videresolgt. Han kunne likevel gevinstbeskattes etter den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. I førstvoterendes oppsummering uttales det at man "står overfor en planlagt sammenhengende transaksjon i flere ledd som skulle gjennomføres i løpet av et kort tidsrom, og som var utelukkende skattemessig motivert og praktisk talt uten egenverdi. Overdragelsen representerte en unødvendig omvei mellom Fauske og kjøperen, og den ville - om den aksepteres skatterettslig - hatt som konsekvens at gevinsten ikke kom til beskatning". To dommere hadde en særmerknad. De mente at mye kunne tale for at det ikke var feil når ligningsmyndighetene hadde ansett Fauske som den reelle selgeren. Det var imidlertid ikke nødvendig å trekke noen endelig konklusjon, idet de var enige i at Fauske uansett kunne beskattes for salgsgevinsten etter den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.

Les avgjørelsen i sin helhet